august 2015

Vennligst ikke legg ut dette på Snapchat

Snapchat har for lengst blitt allemannseie, og appen har flere norske brukere enn Instagram og Twitter.

«Alt» skal snappes. Og med innføringen av My Story, har terskelen for å legge ut ting blitt enda mindre. Jeg liker Snapchat, men det er jo ikke til å legge skjul på at mye som snappes er ekstremt uinteressant - spesielt det som legges ut på stories.

I dette innlegget har jeg listet opp seks ting som mange legger ut, men som ikke veldig mange bryr seg om. Ikke helt innenfor temaet for denne bloggen, men dette var noe som måtte ut.

Landskapsnaps
Det er veldig flott at du er på fjelltur, altså. Kreds til deg. Og jeg skjønner at det er fint der oppe, men alle vet jo at det aldri blir samme følelse å se en utsikt på bilde som det er i virkeligheten. Så vennligst ikke ha en story på 120 sekunder som utelukkende består av fjell og innsjøer. Det er gørrkjedelig. En snap som viser at du er på tur og en kort video fra fjelltoppen holder i massevis. 

Konsertsnap
Apropos ting som er bedre i virkeligheten, lange snapstories fra konserter må folk bare slutte med. Det er elendig lyd og artisten er som oftest kun en sammensurium av piksler. Igjen, en kort snap som informerer om at du er på konserten - kanskje en video da favorittsangen din kommer på eller når det virkelig tar av - er mer enn nok. Men likevel er det folk som snapper hver bidige sang og tror dette er interessant for folk som ikke er der. Det er det ikke, så legg fra deg telefonen og nyt konserten i stedet. Du vil få mye mer ut av det enn de 84 sekundene du valgte å dele med dine snapvenner.

Babysnaps
Denne er egentlig litt kinkig, fordi nybakte foreldre er selvfølgelig sprekkstolte av ungen sin og vil dokumentere alt det lille gullet deres gjør. Den harde sannheten er imidlertid at minst 80 prosent av de du har på Snapchat ikke bryr seg om alt barnet ditt gjør. For oss andre er det gøy å se de aller første bildene av babyen, og en snap i ny og ne er heller ikke så ille. Men når 95 prosent av det du legger ut på Snapchat er babysnaps, så blir interessen borte særs fort.

Dette gjelder forresten også - om kanskje ikke mer - hvis du legger ut en hel masse snaps av en unge som ikke engang er din. En niese eller nevø, kusine eller fetter også videre. Skjønner at det er gøy å tilbringe dagen med den lille, men å se absolutt alt dere gjør er ikke veldig interessant.

Hundesnaps
Dette blir mye av samme greia som babysnap. Vi vet at du utrolig glad i hunden din og veldig stolt når den får ting til, men når det renner inn snaps av rulling, ballhenting, bjeffing og kosing, så klikker i hvert fall jeg meg videre veldig fort.

Matsnaps
Denne burde jeg ikke ha behøvd å nevne engang. Det har jo blitt sagt siden folk begynte å tapetsere tidslinjer med matbilder da Facebook begynte å bli populært. Ingen bryr seg om hva du spiser - i hvert fall ikke til daglig. I mine øyne skal du ha en veldig spesiell grunn hvis du skal snappe maten du spiser - at du er på en enormt bra restaurant (altså ikke Fridays og Egon, den bør nesten ha Michelin-stjerne) eller at du personlig har jobbet og strevet i timesvis med en rett som selv Hellstrøm ville siklet på, for eksempel. Hverdagssnaps av mat er nemlig noe av det kjedeligste.

Nachsnaps
Når det gjelder snaps fra utelivet - som tross alt er temaet for denne bloggen - så syns jeg det meste er greit. Så lenge de handler om deg og de du er med, og ikke er en masse oversiktsbilder, syns jeg det er gøy å se på de mange snapstoriene som ligger klare søndag morgen. Snap fra nachspiel kan du imidlertid droppe, spesielt hvis noen har dratt fram en jævla gitar. Det i seg selv er jo ganske krise. Hvis ikke gitarspilleren er en virtuos av rang, så blir det som oftest bare ekstremt kleint. Og det er enda kleinere å se snaps av det dagen derpå.

Følg gjerne Oscar Valle på Facebook!

Lengden på snapstoriene kan også fort gå over alle støvleskaft. Når jeg har en story, tenker jeg at hvis den begynner å nærme seg 100 sekunder, så må jeg begynne å roe meg ned. Så spennende er liksom ikke livet mitt. Og det er faktisk ingen som har en så interessant dag at det forsvarer å ha en story på over 200 sekunder.

Jeg mener en snap skal gjøre enten en av to ting: Informere eller underholde. Den skal enten fortelle hva du gjør, hvor du er, hvem du er med - det er nemlig noe folk flest som oftest er interessert i - eller så skal den være morsom. En kombinasjon av de to er selvfølgelig det beste.

Jeg mener også at det aldri skal være to snaps på rad som handler om det samme, som jeg også har understreket i punktene over. Den kan være fra samme sted, men da skal det i det minste være forskjellige personer eller noe annet interessant på snappen.

Og hvis det skjer noe, skal det bare være én snap som viser det. For eksempel hvis noen holder en tale eller det er en form for underholdning på en fest. Da finnes det folk som legger ut omtrent hele seansen. Det er det absolutt ingen, bortsett fra kanskje de som selv er der, som orker å ta seg bryet med å se. Det holder med én video som informerer folk hva som skjer.

Men uansett hva man legger ut, kan man vel slå fast at folk snapper for mye generelt. Vi bør alle bli bedre til å legge fra oss telefonen og heller være mer «til stede». Det gjør nemlig ikke opplevelsen dårligere at du ikke snappet kaffekoppen du tok med vennene dine eller da dere danset til den kule sangen på festen.

Men hvis du har lyst til å snappe det du opplever, så er min oppfordring å gjøre det med måte - som så mye annet.

 

 

😫/😎

A photo posted by Oscar Valle (@oscarvalleblogg) on

Jenta gikk baklengs mens hun stirret intenst - det skulle hun ikke ha gjort

Her skjedde den bisarre hendelsen (Foto: Google Maps).

Som jeg også har nevnt før, så ønsker jeg med denne bloggen blant annet å få frem at det ikke bare er gutter som gjør rare ting på byen. I dette innlegget kommer jeg til å fortelle om noe av det merkeligste jeg har opplevd. Hele greia var så spesiell, og det understreker igjen at jenter også gjør mye rart når de har fått i seg litt alkohol.

Dette skjedde for en god stund siden. Jeg og noen kompiser hadde vært på vorspiel, og hadde bestemt oss for å dra på Jeager, som ligger i Grensen. Vi tok derfor trikken til Stortorvet, og det tok ikke lang tid fra vi gikk av vognen til vi så at det sto en jentegjeng - som tydelig var ganske i slaget - på andre siden av veien.

Det var lett å se at jentene ikke visste helt hvor de skulle, ettersom i hvert fall to av dem sto i telefonen med den klassiske «fingeren i motsatt øre for å høre hva den i den andre enden sier»-posituren. Idet vi gikk over veien, merket vi at jentegjengen - som besto av 6-7 jenter i starten av tjueårene - hadde lagt merke til at vi kom.

Da vi var noen meter fra dem, var det et par av dem som ropte til oss: «Woooho», «Heeei». De variantene der. Vi var imidlertid ikke like i slaget, og ga dem ikke veldig mye annen respons enn å løfte hånden og hilse tilbake. Det var ikke noe galt med disse jentene, altså, men vi var bare ikke veldig interessert i å stoppe og snakke med dem når vi egentlig hadde mest lyst til å slippe køen på Jaeger, som på den tiden ble veldig lang ganske tidlig.

Følg gjerne Oscar Valle på Facebook!

Det var imidlertid rett før vi var på linje med jentegjengen at det rare skjedde. Da valgte nemlig en av damene å hoppe ut foran de andre jentene, og hun begynte å stirre på meg.

Og når jeg sier stirre, så mener jeg ikke et vanlig forførerblikk. Hun brant blikket intenst fast i øynene mine. Hun sa ingenting, men hun stirret på meg verre enn en 6-åring etter at noen har sagt «Ikke smile, ikke le, ikke vise tennene». Hun strakk til og med hodet litt fram.

Og det stoppet ikke der. Da jeg og kompisene mine gikk forbi, begynte dama å gå baklengs.

Hun gikk baklengs i samme tempo som oss mens blikket hennes fortsatt var festet på meg som en klegg.

Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Jeg prøvde meg på et «hallo» bare for å få fram en reaksjon, men det fungerte ikke. Hun sa ingenting, men fortsatte stirringen mens hun gikk bakover. Jeg og kompisene mine så forvirret på hverandre.

Følg gjerne Oscar Valle på Instagram: Oscarvalleblogg

Denne dama gikk stirrende foran oss i 5-6 meter - som i den settingen faktisk virket som en evighet. Men plutselig så jeg at dama kanskje burde slutte med leken.

«Eh, nå bør du snu deg» advarte jeg.

Men hun hørte ikke på meg. Hun fortsatte bare å stirre meg rett i øynene, helt til det var for sent.

PANG!

En stolpe. Rett etter jeg advarte henne, dunket hun rett inn i en jævla jernstolpe.

Dette geniet av en dame klarte ikke å tenke seg til at det kanskje ikke var det tryggeste å gå baklengs flere meter på et fortau midt i Oslo sentrum.

Jeg og kompisene mine braste selvfølgelig ut i latter. Det var bare så urkomisk. Ansiktsuttrykket til dama da hun knallet bakhodet inn i stolpen, kommer jeg nok aldri til å glemme.

I etterpåklokskapens lys burde nok vår første reaksjon vært å sørge for at det gikk bra med henne. Men akkurat der og da, med litt alkohol i blodet, klarte vi ikke å gjøre annet enn å le. Dessuten tror jeg hun var så flau at hun ikke ville ha hjelp fra oss.


Det var faktisk en ganske brutal stolpe hun knallet inn i, men heldigvis gikk det bra med henne. 

Men selvfølgelig, da vi gikk oppover snudde vi oss for å forsikre oss om at hun kom seg på beina igjen. Venninnene hennes var kjapt på plass, og det tok ikke lang tid før de gikk videre i retning Møllergata. Alt i alt, var det nok mest stoltheten hennes det gikk utover.  

Det er ikke helt godt å si hva denne dama drev med. Jeg tror ikke det var et sjekkeforsøk. Jeg tror hun skulle tøffe seg foran jentene sine. Hun skulle være litt klovn og gjøre noe som de kunne le av dagen etter. Det feilet altså på spektakulært vis, og det var istedet vi som fikk oss en god latter.

Og historien er nok et bevis på at det ikke bare er gutter som gjør mye rart på byen.

hits