hits

mai 2015

Å vise at man bruker penger er ikke kult, det er harry


I det siste har jeg skrevet mye om det å ha bord på utested og hva det innebærer (her, her, og her). Man kan få inntrykket at jeg er på Solli Plass hver helg og punger ut for bord hver gang.

Det stemmer ikke. Jeg liker meg like godt andre steder, som for eksempel ved Youngstorget. Og noe av grunnen til det er at man noen ganger får Solli Plass langt opp i halsen. 

Det er nemlig ikke til å legge skjul på at det er visse mennesker som henger på disse stedene som jeg ikke akkurat er veldig fan av. Det vil jeg ikke tro noen er.

Det er de menneskene som syns det er toppen av lykke å vise at de bruker penger. De som kjøper bord, bestiller masse champis og generelt gjør ekstremt mye ut av seg der de sitter - fordi de ønsker at folk skal se hvor mye penger de bruker.

Jeg har tidligere forsvart det å kjøpe bord, og det står jeg for. Det er mange fordeler som gjør at jeg og vennene mine syns det er verdt det av og til. Men du skal ikke oppføre deg som du er guds gave til utestedet fordi du har kjøpt bord. Du ser ikke ned på folk som ikke har bord fordi du er med i et fuckings spleiselag.

Men det finnes noen som har den holdningen. De vil at alle skal se at de liksom har så mye penger.

Følg meg gjerne på Instagram: oscarvalleblogg

De som holder på sånn er som oftest gutter tidlig i tjueårene. De som er unge, bråkjekke og fortsatt har den misoppfatningen om at folk ser opp til deg hvis du bruker mye penger.

Det er gjerne de som sier at de drar til Solli Plass fordi det er der «eliten» er. Bare for å ha det sagt: Hvis du referer til deg selv som «eliten», så er du ikke i «eliten».

Det er ingen av de suksessfulle, velstående menneskene her i verden som flasher det at de har mye penger ved å sløse bort masse Champagne, ha på seg glorete merkeklær og gå rundt med en nedlatende holdning overfor folk som ikke har like mye penger. Eller det finnes sikkert, men de som er oppgående oppfører seg ikke sånn.

Hvorfor? Fordi slik oppførsel er blodharry.

Det er ikke kult å kjøpe en dyr Champagne-flaske og så sprute halve innholdet ut på folk. Det er bare harry.

Det er ikke kult å ankomme utestedet i en limousin. Det er harry (hvis den i tillegg er hvit, kan du egentlig bare ankomme i «wifebeater» og male på deg noen tribals. 10-er på harry-skalaen).

Det er generelt griseharry og vise at du bruker penger ved å overdrive og være glorete.

Det verste er jo at mange av de som oppfører seg slik har en vanlig 8-16-jobb og ikke tjener stort mer enn de fleste andre. De bare spinker og sparer for å kunne oppføre seg som storkarer hver lørdag.

Det skal sies: Jeg har ikke noe problem med at folk bruker mye penger på byen. Det er fullt forståelig. Hadde jeg vært rik, skulle nok jeg også brukt en del penger og sørget for at vennene mine hadde en god kveld. Men du trenger ikke å kringkaste pengebruken til hele utestedet. Du trenger ikke å være arrogant, overlegen og gjøre helt håpløse ting for å få fram at du er villig til å bruke mye penger.

Følg meg gjerne på Facebook her!

Det var vel i et VGTV-innslag at en realitydeltaker fortalte at han og vennene sine pleide å bestille Champagne-flasker for å så helle mesteparten på gulvet. Bare fordi de kunne.

Disse folkene tror sikkert at de får respekt av dette. At damer blir imponert. Da har de misforstått fundamentalt

Selvfølgelig er det ingen som blir imponert av slik oppførsel. Det er bare umodent, harry og patetisk.

Jeg vet at det mange damer misliker mest når de snakker med gutter, er når de snakker om penger. Når guttene skryter av hvor mye penger de liksom har.

Damene syns slik prat er harry, og de bryr seg ikke om sånne ting. Eller visse damer gjør kanskje det. Disse damene. Borddamer og de som liker å flashe penger er vel egentlig en «match made in heaven».

Men oppegående, respektable jenter - som jo er det man ønsker - bryr seg ikke om at du klarer å bestille en flaske Cava på byen og har en relativt høy årslønn.

De bryr seg om at du er en snill og interessant type som de kan ha det gøy med.

Så for å konkludere: Bruk gjerne mye penger på byen, men ikke tro at du er bedre enn andre fordi du gjør det.  Du trenger ikke å oppføre deg som en klovn. Ikke vær en arrogant douchebag fordi du bruker noen tusen. Det er det ingen som liker. Vær hyggelig og vis respekt, selv om andre velger å bruke pengene sine annerledes enn deg. 

Minner også om dette: 

Dette kan være greit å vite for mange 🍸🍹.

A photo posted by Oscar Valle (@oscarvalleblogg) onApr 25, 2015 at 6:54am PDT

Det skjer noe med damer når menn får mye oppmerksomhet


Det var en gang jeg og noen venner var på Vu i Hegdehausveien. Det var relativt tidlig på kvelden, selvfølgelig, så det var ikke altfor fullt. Det hadde imidlertid samlet seg noen jentegjenger på dansegulvet. Bare jentegjenger, faktisk. Det var ingen gutter der. Det førte selvfølgelig til at jeg og en kompis valgte å gå ut på dansegulvet.

Da skjedde det noe litt merkelig. Eller, vi syns jo det var kult, men det var fortsatt litt merkelig.

Det tok nemlig ikke lang tid før den ene av jentegjengene nærmet seg oss. De to-tre jentene sto raskt helt oppe i oss - en slags variant av den halvdirekte metoden. Dermed ble det til at vi danset halvveis med disse jentene, og det var tydeligvis noe de andre jentegjengene fikk med seg.

Like etter kom nemlig også den andre jentegjengen bort til oss og begynte å danse. Jeg og kompisen min hadde jo ikke mye mot det, og var egentlig bare to dansende glis. Og glisene ble ikke mindre av at også den tredje jentegjengen snart danset rett ved siden av oss. Dansegulvet på Vu er ikke stort, men det var helt tydelig at de tre gjengene hadde tatt et valg om å danse helt i nærheten av oss.

Les også: Ikke gjør dette på dansegulvet

Så da sto vi der, jeg og kompisen min, med 8-10 jenter som kjempet om oppmerksomheten vår rundt oss. Det hele var rimelig surrealistisk, og vi syns jo ikke akkurat situasjonen var trist.

Ikke langt inne i denne dansefesten, kjente jeg noen som prikket meg på skulderen. Da jeg snudde meg, så jeg en dame jeg hadde sett før. Denne jenta hadde jeg vært på vorspiel med for en god stund siden, antakelig rundt ett og et halvt år før kvelden på Vu.

Da hadde en venninne tatt med meg og noen kompiser til et vorspiel med hennes kolleger. Under vorset var det en sekvens på rundt 15-20 minutter der jeg snakket med denne dama, som forresten er rimelig grisedigg. Men det var ikke sånn at vi kjente hverandre.

Følg meg gjerne på Instagram: oscarvalleblogg

Jeg hadde imidlertid sett henne to-tre ganger på byen siden det vorset. Men vi hadde ikke snakket sammen.  Du vet hvordan det er når man bare har snakket med noen på et vorspiel som var for en stund siden. Man er aldri helt sikker på om den andre kjenner deg igjen, og er derfor litt varsom med å ta kontakt. I disse tilfellene var jeg imidlertid sikker på at hun hadde sett meg - og kjent meg igjen - de gangene jeg hadde sett henne på byen. Det fikk jeg bekreftet den kvelden på Vu.

De gangene jeg hadde sett henne på byen tidligere, hadde det vært tidlig på kvelden og jeg hadde stått med noen kompiser eller i baren mens hun hadde stått med sine venninner. Da hadde jeg altså ikke snakket med denne dama, og hun hadde heller ikke tatt kontakt med meg. Men den gangen på Vu, da jeg var omringet av jenter, valgte hun å komme bort til meg på utestedet - til alt overmål der musikken er høyest - for å slå av en prat.

Jeg nekter å tro at det var tilfeldig. Hvis hun absolutt ville hilse kunne hun jo vente til jeg ikke sto på dansegulvet, der det absolutt er mest vanskelig å holde en samtale. Men det gjorde hun ikke. Hun sørget for å hilse mens jeg hadde 8-10 damer rundt meg.

Følg meg gjerne på Facebook her!

Poenget med denne lille historien: Når jenter ser at gutter får mye oppmerksomhet fra andre jenter, så virker det som det skjer noe. Det virker som guttene da blir mer attraktive. Jeg vet ikke om det handler om at det blir en utfordring, om at man vil ha det man ikke kan få, om det er et konkurranseinstinkt som slår inn eller hva det er, men det er tydelig at det sånn det er for mange jenter.

Man merker det ofte spesielt på dansegulvet. Da kan noen jenter brøyte seg gjennom andre jenter for å danse rett foran noen gutter, slik at de skal være sikre på at guttene får det med seg. Som jeg har skrevet før, så syns jo jeg det er ordentlig morsomt når slikt skjer, mye fordi det er så åpenlyst hva som er greia.

Selv om jeg syns det som skjedde på Vu var litt merkelig, er det beskrivende for fenomenet om at gutter som får oppmerksomhet fra damer, blir mer attraktive for andre jenter - som jo også er litt merkelig. Men jenters tankegang generelt er jo ikke helt lett å forstå seg på.

Men fenomenet er gøy, spesielt hvis det er deg de kjemper om. 

Walk of Shame: Det blir ikke verre enn 18. mai

Det er mulig ikke akkurat dette er en walk of shame, men å gjennomføre en i bunad
eller dress, er ikke veldig moro (Foto: Instagram).

Walk of shame er et merkelig fenomen. Det er ganske artig når man observere det. Det er vanskelig å ikke trekke på smilebåndet når man ser en lutrygget stakkar med et ansikt som skriker etter søvn og har gårsdagens festklær kastet på seg.

 Det er imidlertid ikke like artig når det er du selv som foretar den famøse gåturen. Og jeg skjønner at spesielt jenter ikke syns det er veldig gøy. For dem er det jo ofte så grusomt åpenbart hva som er greia. Håret er bustete, sminken er ute av kontroll, og de har gjerne på seg en trang kjole og høye hæler - enten på beina eller i hånda. Da er det liksom ikke så mye tvil om at vedkommende ikke har sovet hjemme den natta.

Det er det jo for så vidt ikke noe galt i. Jenter har da lov til å gjøre det de ønsker, og bør ikke bli dømt på noen som helst måte av den grunn. Det trenger jo heller ikke å vært sex inne i bildet. Kanskje har det ikke skjedd noe den natta. Det kan ha vært kjæresten hun sov hos eller til og med hos en venninne.

Men når man går hjem med håret til alle kanter og i gårsdagens festklær, så blir det umiddelbart koblet til et one night stand - selv om ikke det nødvendigvis er tilfellet. Og one night stands har fortsatt en del skam forbundet med seg, spesielt for jenter, dessverre. Derfor skjønner jeg at de ikke akkurat liker walk of shame, og sørger for å holde blikket plantet i asfalten. Man blir dømt uansett hva som er situasjonen.

Det gjelder for så vidt også for gutter som åpenbart foretar en walk of shame, men for dem er det litt annerledes. Det er liksom ikke mange gutter som kobler ordet skam med det å ha sex, og derfor bryr man seg ikke like mye om folk skjønner at man er midt i en walk of shame. Noen vil nok til og med kalle det walk of fame.

For min del, er det en mellomting. Jeg syns ikke det er veldig fett å vandre hjem i penskjorta en søndag morgen og se at folk ser på meg og smiler. Da er jeg ikke like rak i ryggen og fast i blikket som jeg vanligvis er. Og hvis jeg valgte å dra ut i t-skjorte, så priser jeg meg lykkelig over det. Men det er heller ikke noe krise. Man kan liksom ikke bry seg altfor mye om hva folk tror og mener. I tillegg prøver jeg å se humoren i sitasjonen, og trekker ofte på smilebåndet selv.

Det er imidlertid én dag walk of shame er helt krise, og det er 18. mai. Når man foretar en walk of shame i bunad - i nasjonaldrakten - da kommer man seg liksom ikke unna. Det er jo mulig å kamuflere walk of shame litt etter en vanlig kveld. Man kan fikse håret, jenter kan fikse sminken, kanskje har de noen klesplagg eller andre sko i en veske. Det trenger ikke å skrike ut at man ikke har sovet hjemme.

Men når du går i en jævla bunad, dagen etter en av Norges største festdager, så er det vanskelig å gjemme seg.  Det er jo ikke akkurat sånn at en bunad glir knirkefritt inn i landskapet heller. Du skiller deg kraftig ut, alle ser på deg og du vet at absolutt alle tenker du har hatt et one night stand. Går man sammen med noen og ser en gå hjem i bunad 18. mai, så peker man og kommenterer: «Se der! Walk of shame». Det må være helt jævlig, fordi du vet hva alle tenker. Men det er jo ustyrtelig festlig å observere.

Jeg har faktisk på mange måter vært med på en bunad-walk of shame. Hun som hadde blitt med meg hjem fortalte at hun var så tørst at hun måtte kjøpe seg noe å drikke. Og hun hadde jo ikke noe annet å ha på seg enn bunaden.

Jeg husker ikke hvorfor hun ikke bare lånte noen klær av meg. Vi skulle jo tilbake igjen - klokka var ikke mer enn litt over åtte. Men det endte i hvert fall med at hun hadde på seg bunaden da vi trasket ned til kiosken.

Selv om det var tidlig, var det likevel folk i gatene. Og de tittet selvfølgelig. Det gjorde de også inne i de to kioskene vi var innom (de hadde ikke det hun ville ha i den første). Heldigvis var jenta ganske likegyldig og brydde seg ikke om at folk så på henne og tenkte det de tenkte. Jeg syns jo dette var ordentlig moro, og holdt på å flire meg fillete av alle blikkene og smilene til folk som la merke til den bunadskledde, trøtte dama. Men jeg var også griseglad for at det ikke var jeg som gikk rundt i bunad.

Det skal sies at walk of shame 18. mai ikke er en piknik for menn heller. Man blir ganske fort avslørt når man går i en skitten dress, pensko og har slipset i lomma. Da kaster man seg helst rimelig fort i en taxi. 

I USA er det vel lite som slår en Halloween-walk of shame. I Norge er imidlertid walk of shame 18. mai den absolutt verste. 

Walk of shame er en uansett merkelig greie. Det er jo i utgangspunktet ikke noe å skamme seg over, og det er egentlig bare et bevis på at vedkommende mest sannsynlig har hatt en bra kveld. Men det er altså det det er så sterkt koblet opp mot one night stand, som gjør det så jævlig for mange. Uansett hva som er tilfellet, så føler du at alle tenker at der går en som hadde sex i natt. Man er på utstilling, noe som ikke er så moro - i hvert fall ikke for en selv. 

Følg meg gjerne på Instagram: oscarvalleblogg

17. mai - den beste dagen i året

Alle er i godt humør og klare for å gjøre dagen bra på 17. mai. (Foto: Skjermdump Youtube)

Nå er den her snart. Norges nasjonaldag, som også er vårens største og beste festdag.

Jeg legger ikke skjul på det: Jeg elsker 17. mai. Etter min mening er det den beste dagen i året. Det er det flere grunner til.

Man kan trygt si at mitt forhold til 17. mai har forandret seg en god del opp gjennom årene, slik det sikkert har gjort for mange andre også. Fra å syns det var spennende å være med foreldrene til byen, gå i tog og samle russekort, til å ha det gøy med leker og venner på lokale skolegården, før dagen ble et kjedelig pliktløp i store deler av tenårene.

I tjueårene har imidlertid 17. mai fått et nytt liv. Nå er det antakeligvis den enkeltdagen i året jeg ser mest fram til. Den største grunnen til at 17. mai er så bra, er at alle er i så godt humør. Alle går rundt med et smil om munnen, klare til å ha det gøy, møte bekjente og feire Norge i rødt, hvitt og blått. Og måten man feirer, er med en stor fest, som starter tidlig på morgen og avslutter når man ikke orker mer.

Følg meg gjerne på Instagram: oscarvalleblogg

Det er imidlertid mulig måten unge mennesker feirer 17. mai i Oslo er annerledes fra resten av landet. Jeg snakket en gang med en jeg kjenner fra Kristiansand, og han skjønte ikke hvorfor jeg gledet meg så mye til 17. mai. Det var jo bare en dag man vandret rundt i byen og dyttet i seg pølser og is, mente han. Sånn er det definitivt ikke i Oslo.

For meg og mine likesinnede, som det er mange av, så følger et ganske klart opplegg på 17. mai - i hvert fall på dagtid. Og da går det unna. Alle i Oslo feirer jo ikke slik. Mange foretrekker kanskje en noe roligere markering, og det må de selvfølgelig få lov til. Men for veldig mange utspiller dagen seg som dette.

Det starter med champagnefrokost. Der møter man gode venner, får i seg litt mat og en god del drikke. Og til tross for at opplegget har et veldig douche navn, er det en perfekt start på dagen, og det gjør at de aller fleste kommer i god form. 

Det skjer noe med nordmenn når de drikker på dagtid. Det virker som at siden det skjer så sjelden, så vil man gjøre det meste ut av det. Derfor blir alle så glade og man er innstilt på å gjøre denne dagen best mulig. I tillegg har alle pyntet seg så godt man kan, og det er en av få dager folk kan bruke bunaden sin.

Apropos bunad, som jeg nevnte her: Jenter i bunad er helt overlegent. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, drakten er jo i utgangspunktet ikke veldig flatterende. Det er flere lag, slik at formene blir litt gjemt. Skoene er lave, noe de fleste er klar over at jeg ikke er veldig fan av. Men likevel er jenter i bunad utrolig sjarmerende.

Antakeligvis er grunnen at det på mange måter kombinerer det gamle og tradisjonelle med det moderne. Bunaden vekker jo tilhørigheten og nasjonalfølelsen så det synger etter. Og når man kombinerer det med en jente som er på din alder, som er moderne sminket og utstyrt med et glass i hånden og smil rundt munnen, så blir den kombinasjonen helt nydelig.

Etter champagnefrokosten bærer det til sentrum, og da har man vel egentlig tre valg hvis man er ute etter fest: Solli Plass, Tjuvholmen eller Lekter'n. På Solli Plass er det mest liv og fest, Tjuvholmen er litt roligere, mens Lekter'n kan man vel si er en slags blanding.

Som alltid anbefaler jeg å komme seg relativt tidlig dit man velger å dra. Spesielt på Solli Plass og Lekter'n kan det bli lange køer. Og selv om jeg digger 17. mai, så hater jeg fortsatt kø. Så derfor kutter jeg heller frokosten litt tidligere slik at jeg slipper å kaste bort mye tid på å komme inn et sted.

Følg meg gjerne på Twitter her!

Men når man har kommet seg dit man skal, så fortsetter festen. Uansett hvor man drar møter man bøttevis med kjentfolk, som alle er i godt humør og innstilt på å ha det så gøy de kan. Og det er altså det som gjør at jeg elsker 17. mai. Det er så god stemning. Folk er pyntet til fingerspissene og det er smil, latter og folk som klemmer og skåler så langt øyet kan se. 17. mai er unikt i verden, og det vet nordmenn. Derfor vil vi utnytte den så godt vi kan og ha det så gøy som mulig. Det er en innstilling jeg liker.

Hva man gjør når klokka nærmer seg fem-seks, er ikke like lett å planlegge. Man må jo få i seg litt mat, men hvordan man gjør det og hva man gjør etterpå er aldri godt å si. Om man velger å dra hjem og si at nok er nok eller om man fortsetter festen til langt på natt, kommer veldig an på dagsformen. Det er ikke til å legge skjul på at den beste delen av 17. mai er på dagtid, selv om fortsettelsen også kan bli minneverdig om man klarer å holde ut.

Uansett hvordan dagen ender opp i år, så er jeg sikker på at jeg kommer til å nyte 17. mai. Gode venner, god mat og drikke og finpyntede mennesker i strålende humør. For meg blir det omtrent ikke bedre. Jeg bare håper inderlig at det ikke blir regn. 

En annen grunn til at jeg alltid ser fram til 17. mai, er at det på mange måter kickstarter våren. Det er det første av mange gode ting som skal skje de neste månedene: 

 

Derfor skjønner jeg meg ikke på borddamer


I mitt siste innlegg skrev jeg om fenomenet borddamer - damer som er mest opptatt av å sitte ved et bord og få gratis drikke.

Som jeg skrev i innlegget, skjønner ikke jeg meg på disse damene. Jeg har ikke forståelse for at det kan være gøy å kun sitte ved et bord, sippe til drinker og søke etter oppmerksomhet.

Det virker også som mange av dem har en noe overlegen holdning - i hvert fall de «verste». De sitter der med nesa i været, og det virker som disse damene mener at guttene ved bordet skal prise seg lykkelige over at de får lov til å være i nærheten dem. Det irriterer meg litt.

Derfor syns jeg det er gøy å vise at man kan ha en kul kveld uten borddamene. At de ikke nødvendigvis er midtpunktet på stedet, og ikke er hevet over de andre jentene som er der, som de kanskje innbiller seg.

Som for eksempel en gang da jeg og kompisene mine var på LIV i Miami, som av flere har blitt nevnt som det beste utestedet i USA - kanskje i verden. Der flokket det naturligvis over av borddamer.

Borddamer er nemlig ikke bare et norsk fenomen, og er kanskje spesielt utpreget visse steder i USA. På steder som Los Angeles, Las Vegas og Miami er man ofte sjanseløs hvis man er en guttegjeng som skal inn på de mest populære utestedene. Du må gjerne kjøpe bord, eller i det minste en flaske, for å komme inn. Jenter som ser bra ut har imidlertid ikke samme problem - noe som gjør at stedene flokker over av borddamer.

Følg meg gjerne på Instagram: oscarvalleblogg

Jeg og kompisene hadde ikke bord den kvelden på LIV (det var en promotør som tok oss med inn). Derfor slo vi heller leir ved det ene hjørnet av dansegulvet. På LIV er det bord på to av sidene av dansegulvet, og ved bordet nærmest oss satt det kun damer. Sikkert 10-12 damer.

Hvordan disse damene hadde skaffet bordet, vet jeg ikke. Det kan hende de hadde kjøpt det selv, men jeg er ikke overrasket om de i så fall fikk en fin rabatt - kanskje fikk de det gratis. Snittet på den gjengen var nemlig hinsides høyt, på begge skalaer. Og da får de altså gjerne litt fordeler - spesielt i USA. Det er ikke umulig at eieren hadde gitt disse damene bordet for å sikre at stedet hadde et høyt snitt på damene, ettersom denne kvelden var en tirsdag, tror jeg - altså ikke høytid.

Men rent bortsett fra at de hadde bordet for seg selv, hadde de alle karakteristikkene til borddamer. De fleste satt på ryggen av sittebåsen med høye hæler, trange kjoler og champagne-glass i hånden. Blikkene var rettet utover lokalet, og de smilte stort - helt tydelig fornøyd med oppmerksomheten de fikk.

Dette bildet, som jeg fant via et Google-søk, er fra LIV, og det var akkurat samme type gjeng som jeg nevner. Jeg tror også det er samme bord. Det er nok ikke fra samme kvelden eller samme gjengen, men det tyder jo på at det ikke er unormalt at det er mange borddamer på LIV (Foto: Instagram)

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg og kompisene også ga dem en del oppmerksomhet i starten - de så jo helt syke ut. Vi gjorde også noen forsøk på å få kontakt med dem med blikk og håndbevegelser. Men det var null respons, heller litt nedlatende blikk. Vi var jo bare vanlige mennesker på et dansegulv.

Etter hvert tok imidlertid kvelden en ålreit vending - i det minste for oss. Borddamene viste ikke tegn til å bevege seg fra bordet sitt, og vi hadde for lengst flyttet oppmerksomheten vekk fra dem. Plutselig kom det tre damer bort til kompisene mine, som begynte å danse og snakke med dem. Like etter kom jeg i kontakt med en ganske nydelig brunette, så jeg danset og snakket med henne, mens en annen av kompisene mine flørtet med søsteren hennes.

Det gjorde at kvelden utviklet seg til å bli meget bra for oss. Vi sto fortsatt ganske nærme bordet der borddamene satt. Jeg koste meg med brunetta, og kompisene mine hadde det helt topp med deres damer. Det var rett og slett en veldig morsom kveld. Men underveis kikket jeg fort opp på borddamene, og det var tydelig at de ikke hadde det like gøy som oss.

De satt fortsatt på ryggkanten, men nå var smilene snudd til mindre fornøyde miner. Flere av borddamene hvilte hodet i håndflaten, og det så egentlig ut som de hadde lyst til å dra hjem. De hadde fortsatt ikke snakket ordentlig med noen andre enn hverandre, og nå hadde jo folk fått i seg mer alkohol slik at oppmerksomheten ikke lenger var hos dem. Det så nesten ut som de nå var misunnelige på de som var på dansegulvet og hadde det gøy.

Jeg måtte le litt for meg selv. Ærlig talt, hadde disse damene vist noe interesse i å komme i kontakt med folk - ikke nødvendigvis oss, men hvem som helst - og slått løs håret litt, i stedet for å kun sitte på ryggkanten og snakke med hverandre, så hadde jo de også hatt en mye kulere kveld.

Den historien gir en liten forklaring på hvorfor jeg ikke skjønner meg på borddamer. Når man drar på byen er det vel for å slappe av, kose seg og få et avbrekk fra en ellers stressende hverdag. Jeg skjønner at det er gøy med oppmerksomhet av og til, men i lengden må det jo være kjedelig å bare sitte ett sted, sippe til drinker og ikke gjøre noe særlig annet.

Borddamer er et merkelig fenomen.

Følg meg gjerne på Facebook!

 

 

Borddamer - de verste damene på byen


For ikke lenge siden skrev jeg om hva det innebærer å kjøpe et bord, og jeg argumenterte for hvorfor det å betale 5000 kroner ikke er så ille som det høres ut. Jeg skrev blant annet at det ikke er dumt hvis man er ute etter å sjekke damer.

Man skal imidlertid passe seg litt når det gjelder jenter når man har bord. Det har nemlig en tendens til å tiltrekke seg en viss type damer. Damer som jeg ikke akkurat er noe fan av.

Jeg har tidligere skrevet om jenter som kun snakker med gutter for at de skal bli spandert på. De damene kan du egentlig finne overalt, som for eksempel på en brun pub. Damene jeg nå sikter til befinner seg imidlertid kun på litt «finere» steder. Jeg kaller dem borddamer. Og sammen med de andre damene jeg refererte til, syns jeg det er de verste damene som er på byen.

Borddamer er damer som kommer til bordet ditt, utelukkende fordi du har bord. De vet det er tilgang til alkohol der og de føler det er status å sitte et sted som er hevet over de andre på utestedet.

Derfor gjør de det til et mål å få sitte ved et bord når de er ute. De har nemlig skjønt at de ikke trenger å bruke penger på det selv.

Følg meg gjerne på Instagram: oscarvalleblogg

Borddamene har et ganske gjenkjennelig utseende. De er ofte platinablonde - eller har i det minste langt, bølgete hår med masse extensions. De har på seg høye hæler og gjerne en trang kjole med push-up.

De ser ganske bra ut, disse borddamene. De har i hvert fall et utseende som mange menn liker, noe som ofte gjør det lett for dem å få innpass hos en guttegjeng. Det er nemlig mange gutter som helt ukritisk inviterer det som er av damer til bordet sitt.

Det syns jeg er litt rart. Borddamene kan som oftest være temmelig overlegne mot «menigmannen». Prøver du å snakke med dem på dansegulvet, vil du gjerne bli møtt med et rart blikk og en nese i været.

Har du bord, derimot, får pipa en annen lyd. Da er de ikke vonde å be. Da strutter de opp til bordet og tar gladelig imot når de får en drink dyttet i hånda av en litt overivrig dude.

Altså, jeg syns jo også det er kult å snakke med ukjente damer og det er faktisk ofte lettere å bryte isen når man har et bord. Men i mine øyne bør det ringe en bjelle hvis en dame knapt gir deg oppmerksomhet den ene lørdagen, men plutselig er fryktelig interessert den neste, da du «tilfeldigvis» har punget ut for et bord.

Det er ikke til å legge skjul på at det i Oslo er flest av disse damene på Solli Plass, der status og høy champagneføring av en eller annen grunn er veldig viktig for mange. Borddamene er nemlig særs opptatt av status, virker det som. De er ikke nødvendigvis gold diggere i den forstand at de er ute etter en rik fyr å bli sammen med (selv om det også noen ganger er tilfelle), men er mer opptatt av å sitte på et bord på grunn av statusen de tror det gir - og for å få drikke.

Drikke pleier det nemlig å være en god del av når man har kjøpt bord, som jeg også nevner her. Og dette forsyner borddamene seg altså velvillig av. Men når det er slutt på alkoholen, så forsvinner de gjerne fortere enn Kristoffer Hæstads Premier League-karriere. Jeg har hørt flere slike historier - og også opplevd det selv - og jeg vet ikke om noen gutter som har noe godt å si om slike damer.

Jeg vet at menn ikke alltid er engler mot damer heller. Og jeg sier ikke at alle damer på Solli Plass er sånn. Det er damer som sitter på bordet ditt uten å være interessert i alkoholen som står der, og ikke bryr seg om det faktum at du har kjøpt bord. Borddamene er i et klart mindretall der ute, men det finnes altså de er mest opptatt av å ha et bord å sitte ved når de er på byen.

Jeg er altså ikke veldig glad i disse damene. Jeg takler det ikke hvis jeg mistenker at en jente viser interesse for meg for noe annet enn den jeg er. Det er noe av grunnen til at jeg ikke spanderer drikke på byen. For meg er det en enorm turn-off hvis en dame blir interessert og imponert på grunn av penger og materielle ting.

I tillegg er borddamer ofte like sjarmerende som et veggteppe. De kan være helt spektakulært kjedelige. Mye av grunnen til det - tror jeg - er fordi de er mest opptatt av å være i fokus. Har de skaffet seg tilgang til et bord, vil de at alle skal se det. Så da sitter de der med trutmunn og puppene i været og søker etter oppmerksomhet, istedenfor å ta en aktiv del i en samtale.

Jeg skjønner ikke at det kan være gøy. Når man er på byen er vel det for å slå seg litt løs, snakke med folk og generelt ha en kul kveld. Ikke for å sitte på ett sted og fokusere på å se pen ut. Men disse damene vil være midtpunktet, og håper nok at de fleste skal bruke kvelden på å stirre på dem.

Det skjønner jeg meg ikke på. Jeg skjønner ikke at noen kan kun fokusere på å se bra ut og aldri gjøre noe som andre kan oppfatte som rart, istedenfor å bare kose seg, være i kjempehumør og nyte at man faktisk har fri og har muligheten til å ha det gøy med vennene sine.

Men, men - de får holde på som de vil. Slike damer prøver i hvert fall jeg å holde meg unna.

Les også: Derfor skjønner jeg meg ikke på borddamer

Lik meg gjerne på Facebook!