mars 2015

Perfekt fyllesyk-TV: Topp ti X Factor-auditions

Cheryl er mye av grunnen til at jeg begynte å se på X Factor. 

Dette er ikke noe jeg egentlig ikke ønsker å proklamere veldig, men jeg innrømmer at jeg har sett veldig mye på X Factor opp gjennom. Det er kanskje ikke veldig macho, men det skal sies at hovedgrunnen til at jeg begynte å se på det var Cheryl (som den gang het) Cole.

Det var noen som hadde lagt ut en audition fra britiske X Factor på Facebook, og jeg klikket meg inn på videoen. Da jeg så Cheryl (som jeg heretter kun kommer til å kalle henne - orker ikke det Fernandez-Versini-greiene), fikk jeg helt hakeslepp.

Dette er en del år siden, før hun ble virkelig kjent. Jeg hadde sett bilder av henne, men det var da jeg så den X Factor-videoen jeg virkelig oppdaget hvor bra hun så ut. Dette var på en fyllesyk søndag, og det førte til at jeg brukte de neste par timene til å se flere auditions der Cheryl var dommer, og det gjorde at jeg faktisk begynte å like programmet. 

Jeg hadde tidligere oppdaget at auditions-program er helt perfekt å se på når man er fyllesyk. Det skjedde en gang da jeg lå på sofaen en søndag og ramlet inn på amerikanske idol. Når man er fyllesyk, så er jo nervene og følelsene ganske i høyspenn. Og når man ser slike auditions blir man rørt, trist, glad og alt mulig.

Derfor benytter jeg denne søndagen til å presentere det jeg mener er topp ti auditions i X Factor noensinne. Eller i hvert fall de ti beste som jeg har sett. De ti som jeg liker best.

Og det er bare fra X Factor - ikke fra Idol, The Voice eller andre talentprogram - fordi det rett og slett er X Factor jeg har sett mest.

Følg meg gjerne på Facebook her!

Det skal nevnes at jeg er ikke er spesielt fan av store, mektige stemmer. Jeg liker heller de som har litt særpreg over stemmen. Derfor er for eksempel ikke folk som Melanie Amaro og Sam Bailey på lista.

Jeg gidder heller ikke å ha med folk som Danyl Johnson og Jamie Archer. De er selvfølgelig blant de beste, men de auditionene har alle sett tusen ganger. Lucy Spraggan, som synger om det å være fyllesyk og ha fylleangst, skulle man tro var selvskreven, men hun nådde faktisk ikke opp.

Det er faktisk ingen deltakere fra amerikanske X Factor som har kommet med på lista. Det har litt med at jeg faktisk også må få et godt inntrykk av personen for at jeg virkelig skal like auditionen. Og altfor mange av de amerikanske deltakerne var så blærete og lite ydmyke at det ødela helhetsinntrykket for meg. Jeg vurderte å ha med Willie Jones, som har en ordentlig kul audition, men han kom heller ikke med.

Denne lista må selvfølgelig ikke sees på som noen fasit. Den er høyst subjektiv, men jeg satser på at den kan være et godt tidsfordriv på en fyllesyk søndag!

Lister opp et noen til som var veldig nære en plass på lista (sikkert noen jeg har glemt også):

Følg meg gjerne på Twitter og Instagram: oscarvalleblogg

10. Jason Owen
X Factor Australia har en del bra. Som nevnt, så liker jeg de som har et særpreg i stemmen. Folk som er litt annerledes. Jason Owens er definitivt annerledes. Han er langt unna den typiske X Factor-deltakeren, men hele opptredenen hans oser feel good.

9. Rebecca Ferguson
Det er vanskelig å ikke heie på Rebecca Ferguson. Tobarnsmor, sjenert, herlig dialekt, enormt søt. I tillegg har hun jo en ganske decent stemme. Hun har også vært en del på radio etter programmet. Bare ikke forvent at hun ser opp mens hun synger, fordi det gjør hun ikke.

 8. Craig Colton 
Craig overrasker foreldrene sine når han dukker opp audition. Blandingen av humor og den gode stemmen gjør dette til en av mine favoritter.

7. Lauren Platt
Jeg er fan av når folk setter sitt eget preg på kjente sanger. Lauren Platt imponerer med sin versjon av Whitney Houston-klassikeren. Det skader ikke heller at dama så søt at man bare har lyst til klemme henne i stykker.

6. Jai Weatford
Jai er selvfølgelig veldig flink, men hovedgrunnen til at han kommer med på lista er reaksjonen til dommerne. Det er vanskelig å ikke smile når du ser ansiktsuttrykkene til Ronan Keating og Danni Minogue når Jai synger.

5. Samantha Jade
Jeg legger ikke skjul på at Samantha Jade klatrer en del plasser fordi dama er så nydelig at jeg hadde giftet meg med henne i morgen. I tillegg til å se helt hinsides bra ut, så virker hun så snill, ydmyk og som en gjennomført bra person. Også synger hun ganske ålreit, da. Endte jo opp med å vinne australske X Factor det året.

4. Ella Henderson
Ella Henderson er min favoritt-deltaker gjennom tidene. Hun kommer imidlertid ikke høyere opp på lista fordi audition ikke var hennes beste opptreden. Hun er vel en av få deltakere som har flere visninger på hennes sang under bootcamp enn på audition.

Og bare for å ha det klart, det er ikke bestefaren hun synger om, som man kan få inntrykk av i intervjuet. Hun ble inspirert til å skrive sangen ut ifra hvilke råd bestefaren ga om mennesker som ikke behandlet henne bra nok.   

3. Taylor Henderson
Enda en som har lagd sin egen versjon av en kjent sang, noe jeg altså liker. Taylor Henderson imponerer.

2. Janet Devlin
Jeg husker jeg så denne audition før jeg så Janet Devlin. Jeg har aldri sittet igjen med to så forskjellige følelser etter to auditions. Som Kelly Rowland nevner, så blir man sittende i en slags transe når man ser Janets audition for første gang. Det er også artig å observere det lille sekundet med stillhet som oppstår når Janet slutter å synger før publikum skjønner hva de faktisk har vært vitne til.

1. Bella Ferraro
En klar førsteplass i mine øyne. Dessverre klarte aldri Bella å levere noe i nærheten av sin første opptreden, men hennes audition er den beste X Factor-audition jeg har sett.


Seriøst, se på videoen en gang til og stopp den på 3:13. Se på ansiktsuttrykket til dommerne.

Dansetips: Dette bør du gjøre og ikke gjøre på dansegulvet


Det er rart med det. Når nordmenn får litt promille tar det ikke lang tid før det rykker i dansefoten. Da skal det ikke mer til enn en halvrytmisk poplåt før dansebevegelsene kommer.

Jeg skal innrømme at jeg er en av dem. Jeg blir fryktelig lett på foten etter noen halvlitere. Jeg tror imidlertid at jeg ikke dummer meg ut når jeg danser. Jeg innbiller meg i hvert fall på fylla at jeg har noen ålreite moves.

Jeg syns det er gøy å være på dansegulvet, spesielt hvis musikken er bra. Det er ofte der damene samler seg også, noe som jo ikke akkurat er negativt. Det er heller ikke å legge skjul på at du drar damer hvis du er god til å danse.

Det finnes menn som ikke danser. Uansett. De sier: «Dansegulvet er for de som ikke har penger til å stå i baren». Det er selvfølgelig bare svada. De som står i baren er de som ikke har peiling på hva de driver med på dansegulvet.

Men jeg har forståelse for at noen folk ikke danser. Det er faktisk bedre å droppe å danse enn å se ut en fortapt sel mens man prøver å holde følge med musikken.

Du trenger imidlertid ikke å være Usher for å ikke dumme deg ut. Uten å være en danseekspert, vil jeg påstå at dansing i utgangspunktet ikke er veldig vanskelig. I omtrent hver sang som spilles på utesteder, så er det enn grunnbeat, som gjerne går jevnt gjennom hele sangen. Identifiserer du den, så kan du ganske lett stå å gynge. Det trengs faktisk ikke all verden rytme for å følge den beaten, og da ser man helt decent ut der man står og digger. Og når du behersker det, kan du etter hvert prøve å legge til noen andre elementer - litt håndbevegelser osv.

Følg meg på Instagram her: Oscarvalleblogg 

Men for guds skyld, ikke vær «morsom» på dansegulvet. Ikke ta den ene hånda bak nakken og hold det ene beinet med den andre hånda mens du kjører beinet fram og tilbake. Ikke lat som du har elefantnese, ta «Spreder'n», «gå på handletur» og alt annet rart. Det var kanskje morsomt første gang man gjorde det på en hjemmefest da man var 17, men nå er det ikke morsomt lenger.

Jeg pleier heller aldri å synge med til sangen når jeg danser på et utested. Jeg har ikke noe imot at andre folk gjør det - spesielt hvis stemningen tilsier det. Jeg syns bare ikke det ser spesielt lurt ut.

Men når du er på dansegulvet, dropp å egle deg inn på damene bakfra. Det er svært få damer som setter pris på å få et par hender på hoftene og kjenne at noen jokker på dem mens de danser med venninnene sine. Jeg syns det er lov å lodde stemningen med et spørrende blikk eller en vennlig berøring på dansegulvet, men skjønner du at dama ikke er interessert så holder du avstand.

Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at gutter som er gode til å danse har en stor fordel når det gjelder damene. Det har vel vært skrevet flere steder at jenter kobler dansing med sex, noe som kan forklare greia.

video:my movieJeg snakket med en bekjent om dansing en gang. Han danset hele oppveksten og har hatt mange danseoppdrag. Han har altså relativt kontroll på det han driver med. Og han bekreftet at danseferdighetene var et produktivt sjekketriks.

«De blir helt gærne» var vel omtrent det ordrette sitatet.

Og akkurat her kan jeg skjønne damene. Det går nemlig andre veien også. Jeg syns det er grisesexy å se en jente som er sykt god til å danse.  Det er noe med kroppsbeherskelsen og hvordan de beveger seg som gjør det så bra. Og det kan gjøre at de skiller seg ut i mengden.

Alle som har vært på Stratos i Oslo (kort video derfra til høyre over) vet at det ikke akkurat gjør vondt å se på damene der. En gang var det imidlertid en jente der som jeg syns skilte seg ut. Og det var fordi hun var god til å danse.

Hun hadde på seg høye hæler med noen sølvpigger, en svart, skinnaktig bukse og en løs hvit topp der man så BH-en på siden. I tillegg hadde hun en sleevetatovering på den ene armen og langt svart hår. En look som er relativt sexy i seg selv, men hun toppet det med noen syke danse-moves som gjorde at hun skilte seg kraftig ut.

Denne dama hadde kanskje ikke det diggeste i ansiktet på stedet, men hun var likevel den jeg fattet mest interesse for på grunn av resten av pakka. Etter jeg kom i prat med henne i baren (hun brukte den halvdirekte metoden), fant jeg ut at hun var profesjonell danser. Det var altså ikke så rart at hun visste hva hun drev med.

De to venninnene hun var med var forresten også profesjonelle dansere. Som sagt ser jeg på meg selv som ganske habil på dansegulvet, men da jeg danset med disse damene, var jeg ikke spesielt høy i hatten. Jeg følte meg som en middels norsk tippeligaspiller ville følt seg om han var i midten når Barcelona trente firkant. Det var et helt annet nivå. Det var for eksempel ikke nubbsjans for at jeg gikk i midten i den danse-ringen de damene initierte.

Men for å konkludere: Det ligger altså en del verdi å sørge for at man ikke ser ut som en urytmisk klovn på dansegulvet. Og det skal som sagt ikke altfor mye til før man går fra håpløs til brukbar, som ofte kan være nok. Det gjør heller ikke noe å prøve og feile litt før det sitter

Et godt tegn på at du ikke er helt bak mål er hvis du ser at jenter går mot deg for å danse like i nærheten av deg (igjen, den halvdirekte metoden).

Da skal det ikke mye til før kontakten er opprettet, og etter hvert kan man gå vekk fra dansegulvet for bli bedre kjent med vedkommende.

Behersker man litt dansing kan det altså føre til at kvaliteten på kvelden blir mange hakk bedre. 

Følg meg gjerne på Twitter!

Lik meg på Facebook for flere historier, videoer, bilder!

 

Det er ikke bare menn som benytter seg av denne klassiske sjekkereplikken


Det er mange rare åpningsreplikker ute og går, spesielt fra menn. Stress, nerver eller bare ren uvitenhet kan føre til at klønete, rotete og ofte pinlige setninger kommer ut når gutter skal prøve å snakke med en dame.

Det er vel en utbredt enighet om at rene sjekkereplikker er en tilbakelagt affære. Det gjør man bare ikke. Du går ikke bort til en dame og sier ting som:

«Tror du på kjærlighet ved første blikk, eller skal jeg gå forbi igjen?»
«Jeg holder på å skrive en telefonkatalog, kan jeg få nummeret ditt?»
«Du ser akkurat ut som min kommende kone»

Slike utsagn er det bare å begrave. Og jeg har faktisk nok tiltro til at norske boys skjønner at man ikke skal dra opp noen slike replikker. Men som jeg har skrevet før, hvis du på død og liv skal si sånne ting, må du gjøre det med ekstrem ironi og med et enormt glimt i øyet, slik at det oser at du ikke er alvorlig.

Følg Oscar Valle på Instagram her!

Det finnes imidlertid noen klassiske sjekkereplikker som ikke er like håpløse. Det er fortsatt ganske tydelig hva som er greia, men det er litt mer skjult enn hvis du rabler ut noe om hvor digg du syns dama er, for eksempel.

Et erketypisk eksempel på en slik replikk er den klassiske «Jeg har sett deg før et sted» eller en variant av den. Ved å late som dette ikke er første gang man har sett vedkommende, kamuflerer man at dette egentlig er et sjekkeforsøk.

Nå hender det jo at det faktisk er en genuin mistanke bak utsagnet. At man virkelig tenker at man har sett vedkommende et sted, og dermed føler at man må få svar og gjør dette ved å ta kontakt. Problemet er bare at den replikken har fått en så tydelig tilknytning til sjekkeforsøk, at det blir oppfattet slik uansett. Det er i hvert fall det jeg tenker hvis jeg hører det.

Det er nemlig ikke bare gutter som benytter seg av den inngangen. Jeg opplevde det senest på en bytur for ikke altfor lenge siden.

Jeg sto ved hjørnet av dansegulvet og snakket med en kompis, da en dame steg ut av folkemengden og nærmet seg oss.

Kompisen min så at dama hadde siktet seg inn på meg - det var en tydelig bruk av den direkte metoden inne i bildet  - så han tok henne imot med:

«Hei, har du møtt Oscar», i ren How I Met Your Mother-stil.

Da så dama på meg og smilte.

«Jeg har sett Oscar før, jeg»

«Åh, har du det?» spurte jeg og tok fram hånden for å hilse.

Jeg visste ikke hvem denne dama var. Det var ikke det at hun ikke så bra ut. Det var en brun brunette som absolutt var søt, men hun toppet nok ikke  «Min» skala.  Og det var fullt mulig jeg hadde sett henne før, men det hadde jeg i så fall glemt.

Navnet hennes fikk jeg ikke med meg. Men jeg fikk med meg at hun spurte hvor hun kunne ha sett meg før.

Jeg sa jeg dessverre ikke kunne hjelpe henne, og stilte henne noen spørsmål om hvor hun trodde hun hadde meg fra. Jeg hørte ikke helt hva hun sa på grunn av den høye musikken på stedet, men hun nevnte at det kunne ha vært på byen. Da sa jeg at det sikkert var der hun hadde sett meg.

Følg Oscar Valle på Twitter her!

Jeg viste ikke all verden av interesse for brunetta, og hun tok kjapt hintet. Da snudde hun seg mens hun tok hånden sin på ryggen min og begynte å stryke.

«Men du ser veldig bra ut, da» slang hun ut idet hun hadde begynt å gå fra stedet.

Jeg var litt usikker på om hun faktisk trodde hun hadde sett meg før eller om dette bare var en unnskyldning for å snakke. Men den siste replikken ga meg jo en mistanke om at det i det minste var et lite element av et sjekkeforsøk inne i bildet.

Den er ikke så dum, den replikken. Jeg merket jo at jeg ble nysgjerrig. Hvor var det hun hadde meg fra? Var det fra byen? Var det fra treningssenteret eller en annen hverdagssituasjon? Hadde vi vært på vorse sammen en gang? Kjente jeg noen av hennes venner? Kunne det være at hun på en eller annen måte hadde sett bilder av meg? Eller verre, hadde vi snakket eller gjort andre ting sammen uten at jeg husket det? Alle disse tankene svirret rundt da brunetta sa at hun hadde sett meg før, så jeg ble jo interessert i å snakke med henne for å finne det ut.

Nå hadde ikke jeg en sjanse til å huske denne dama, og da hun heller ikke hadde en veldig god anelse og det generelt ikke var kjempekjemi, følte jeg i den situasjonen at det var lite vits å tørrprate videre.

Men poenget er at dette var et eksempel på en klassisk sjekkereplikk som ikke nødvendigvis er så håpløs. Og det er altså ikke bare gutter som benytter seg av den. 

Lik Oscar Valle på Facebook for flere innlegg, bilder og videoer!

 

Holmenkollen - Norge på sitt aller beste



I går var jeg i Holmenkollen, sammen med titusener av andre mennesker. Og man kan si mye om Norge, men akkurat det der kan vi.

Vår gjeng slo leir like ved lavvotellet, og der var det stor stemning. Tettpakket med feststemte mennesker i godt humør, strålende sol og generelt veldig bra liv.

Skal sies at det var et helvete å komme seg opp. Vi brukte faen meg nesten halvannen time på å komme oss fra Nationaltheatret til ut i skogen. Fint at Ruter satt opp ekstrabaner fra Majorstua til Holmenkollen, men at de ikke klarte å ha doble vogner på Frognerseter-banen når de vet det er Holmenkollen-helg, skjønner jeg ikke noe av.

Men da vi kom fram, var det verdt turen. Vi fant et sted i skråningen der vi hadde sola i ansiktet omtrent hele veien. Og stemningen var helt fenomenal.

Følg Oscar Valle på Facebook!

Det skjer noe med nordmenn når de fester på dagtid. Alle er i så godt humør og er fast bestemt på å gjøre dette til en god dag. Og når man i tillegg er ute i skogen, med nydelig vær og heier fram Norges beste, så gjør det at stemningen blir helt prima.

I tillegg vasset det jo over av fine damer, som jeg også skrev på Twitter. Damer i skiklær, norske flagg, lue og briller er jo så nydelig. Så det skadet jo ikke akkurat helhetsinntrykket.

Skulle det vært helt perfekt i mine øyne, så skulle det helst ha vært satt opp en storskjerm og et par høyttalere som pumpet ut slagere hele tiden, men dette var jo midt i skogen og det var jo et skirenn på gang, så jeg skjønner at det ikke ble gjort.

Og det ble bra med liv der uansett. Det var ganske morsomt å observere hvordan lydnivået gradvis ble høyere i takt med at promillenivået steg. Mot slutten der var jo folk så i slaget at man knapt observerte at løperne gikk forbi, og bare skrek ut noen heiarop fordi andre gjorde det.

Jeg fikk raskt med meg at det var Sjur Røthe som vant, og da prøvde jeg jo å spre ordet. Jeg fortalte det til fire stykker, og ingen av dem hadde fått det med seg. De visste knapt hvem Sjur Røthe var. Det sier litt om hvorfor folk var der oppe.

Men det gjorde jo ikke noe. Det var kjempestemning, og det var en kjempedag. Fest i skogen under Holmenkollen-helga er Norge på sitt aller, aller beste.

Så hvis du vurderer om du skal dra opp neste år, så er min klare anbefaling at du gjør det. Ta med deg godt humør, mat og drikke og bidra til den fantastiske folkefesten som er der oppe. Det er helt klart verdt turen. 

video:20150314 14

 

 Oscar Valle på Instagram: Oscarvalleblogg

Hvorfor går Triana uten sko?

Det er en ting i Paradise Hotel som har irritert meg lenge, til og med bortsett fra de håpløse deltakerne de klarer å kaste inn der. Opp gjennom årene har jeg nemlig lagt merke til at programleder Triana Iglesias av en eller merkverdig grunn velger å ikke ha på seg sko.

Mulig jeg er sær, altså, men det fatter jeg bare ikke. Når du er ute blant folk er det jo ikke normalt å gå barbeint. Og når du i tillegg vet du skal på TV, klarer jeg ikke å skjønne hvordan du argumenterer deg fram til at du ikke trenger å ha noe på føttene.

Hovedbegrunnelsen er vel at det er behagelig, at ting føles så sammenklemt når man har på seg sko. Mulig det, altså, men det ser jo ikke veldig smart ut.

I tillegg kan det ikke være spesielt hygienisk å gå barføtt rundt i en avsidesliggende del av fuckings Mexico. 

Og det er ikke sånn at skoene mangler kun når de har en seanse på en strand eller på gress. Det kan jeg jo for så vidt skjønne. Til og med under parseremoniene, der alle normalt er stivpyntet fra topp til tå, gjør Triana sin beste hobbit-imitasjon.

Hun syns sikkert det er veldig deilig, men hun er jo på jobb. Og jeg skjønner ikke at man går barbeint eller i sokkelesten på jobb eller andre steder der det er mange mennesker.  Jeg syns ofte det er deilig å gå rundt i bar overkropp hjemme, men det betyr ikke at jeg flekker av meg til baris på arbeidsplassen min. 

Spesielt i settinger der et fint antrekk er forventet - som en parseremoni - syns jeg det nesten er litt absurd å finne ut at sko ikke er nødvendig. Triana kler seg jo også pent i de situasjonene, bortsett fra under anklene. Der velger hun altså å eksponere det som kanskje er menneskets minst attraktive kroppsdel.

Det er selvfølgelig greit å gå barbeint hjemme, men man må liksom se an situasjonen. Du stepper ikke barbeint opp på en fest på Grand Hotel fordi du syns det er så deilig å få luft mellom tærne.

Å gå med kjole, men ikke med sko - jeg bare fatter ikke det ikke. Det ser jo helt amøbe ut.

Deltakerne leverer jo faktisk bra på skoområdet, mens Triana altså syns barbeint-looken ser best ut. 

I tillegg er det jo ekstremt uappetittlig. Hvor mye dritt og faenskap er det ikke som ligger rundt omkring på det hotellet der. Føttene hennes må jo være helt svarte når hun kommer tilbake til hotellrommet. Greit ekkelt. Da bør det virkelig ringe en bjelle. 

Jeg foretrekker altså folk som har på seg sko i offentlige situasjoner. Så sjuk i hodet er jeg faktisk. Det er nemlig ikke bare Triana som av og til velger å droppe skoene.

Da jeg gikk på videregående, for eksempel. Da var det en dame på trinnet som insisterte på å vandre rundt i hvite tennissokker. Både i gangene og i kantina skled denne dama rundt på disse sokkene.

Jeg skjønte ikke greia. Hun var ikke i sin egen stue, men på skolen - med hundrevis av andre mennesker rundt seg. Tenk deg hvor mye skitt de sokkene samlet. Og det var jo ikke akkurat en estetisk nytelse heller.

Følg Oscar Valle på Instagram: Oscarvalleblogg

Også har du de snømennene som lar skoene være igjen i garderoben når de er på treningsstudio. Det ser så idiotisk ut.

Jeg vet at mange gjør det fordi de føler at de får bedre kontakt og gjør øvelsene bedre uten sko. Og det stemmer sikkert. Men vet du hva du gjør da? Da tar du på deg sko, går bort til der du skal ta øvelsene, så kan du ta av deg skoene. Du spankulerer ikke rundt i sokkelesten som du skulle vært på hyttetur med kompisene dine.

Mulig noen har fått det for seg at man ser ut som en som har peiling på trening når man går uten sko. Men tro meg, du ser ut som en donk. Og hvis folk ser på deg, så er det fordi de rister på hodet av at du ikke har klart å ta på deg noe på beina.  

Mens vi er inne på sko-temaet. Jeg er heller ikke spesielt fan av de damene som går med helt paddeflate sko på byen. «Flats» heter det kanskje.

Jeg mener ikke at damene nødvendigvis må gå i 15-centimetere, selv om det selvfølgelig tas godt imot. Converse-sko kan for så vidt også være sexy - så lenge det passer inn med stilen.

Men nesten uansett hva man har på seg finnes det ikke noe attraktivt med å gå med «flats».  Det er kanskje ikke som helst noe som er mer usexy enn når damer sprader rundt i sånne ballerinasko på byen.

(Se på bildet til høyre. Mye tvil om hva som ser best ut.)

Men for å oppsummere: Denne trenden med å gå uten sko i tide og utide, som Triana Iglesias fronter ved å gjøre det på et nasjonalt TV-program, har jeg null forståelse for.

Det er rart. Det er ekkelt. Det ser dumt ut. Og det må folk bare slutte med. 

Lik meg gjerne på Facebook!

 

Følg Oscar Valle på Twitter!

«Min» skala vs «Perfect ten»-skalaen

Cheryl og Miranda Kerr. I mine øyne to soleklare 10-ere, på «Perfect ten»-skalaen.

Man kan si mye om utelivet i Norge, men det er liten tvil om at vi er velsignet med et rimelig grisebra damenivå. Damene i Norge er oppe og hakker med de beste i verden, og det er ekstremt sjelden at man går inn på et utested uten at det er minst en 8-er i lokalet.

Det er ikke til å legge skjul på at gutter bruker mye tid på å diskutere damer, spesielt på byen. Jeg liker å komme tidlig til utestedet, og når man da står med gutta og beskuer lokalet snakkes det ofte om damene som har kommet. Sånn er vi skrudd sammen.

Og ja, det hender gutter setter karakterer på damer. Det er ikke sånn at vi står der og sier «hun er en 5-er. Hun en 7-er. 4-er. 6-er» til alle damer som går forbi. Det er heller ikke sånn at vi setter oss ned en kveld og rangerer alle damer vi vet om.

Det gjøres ikke om alle damer, men av og til - i visse settinger - gjøres det. For eksempel tidlig på kvelden under en bytur. Da kan man høre ting som «Har du sett hun 10-ern som står i baren?» eller andre lignende kommentarer.

Det gjøres også ofte hvis man skal beskrive en dame. Hvis man prøver å gjøre det ved å fortelle om hårfargen, ansiktstrekk, høyde og så videre, kan det nemlig være vanskelig å få et inntrykk av hvilket nivå det var på dama. Men hvis man sier «Hun var nok en 7-er. Antakeligvis nærmere 6 enn 8» så vil de aller fleste gutter ha en oppfatning av hva slags jente dette var. Det brukes altså først og fremst som en rask og effektiv måte å indikere hvordan en jente så ut.

Følg meg på Instagram: Oscarvalleblogg

Noen vil sikkert mene at det ikke er helt pent å sette karakter på damer, men det gjøres. Det kommer det heller ikke til å bli en slutt på. Og jenter diskuterer jo gutter opp og ned, de også. Det må du ikke lure på. Så istedenfor å oppfordre gutter til å slutte med å sette karakterer - som ville vært bortkastet tid - så vil jeg heller gjøre jenter oppmerksomme på en viktig forskjell.

Det som nemlig er litt spesielt, er at gutter kan være enormt pirkete. Det gjelder spesielt ukjente, gjerne litt uoppnåelige damer. Ser man en sykt fin dame på et utested, kan noen si «Hun var en klink 10-er» mens en annen sier «Nja, så du føflekken hun hadde på panna? Den trekker ned». Greia er at gutter kan diskutere hver minste detalj, men det betyr ikke at man ikke hadde «tatt» jenta uansett.

«Tatt» er her et relativt løst begrep. Det kan bety snakke med, kline med, ha sex med, bli sammen med, gifte deg meg - alt ettersom. Altså, en kompisgjeng kan se Victoria's Secret Fashion Show og pirke på de fleste detaljer, men selvfølgelig hadde man «tatt» samtlige. Er det en supermodell som sjekker deg opp, så sier du ikke nei fordi hun har litt større ører enn det du foretrekker.

Det er derfor jeg er av den klare formening om at gutter har to skaler: «Min» skala og «Perfect ten»-skalaen. Sistnevnte handler om kjendiser eller andre tilsynelatende uoppnåelig damer. Det kan for eksempel være den jentegjengen på byen der alle ser bra ut og som alle gutter snur seg etter. Likevel kan man altså stå og påpeke ting man ikke syns er helt bra, selv om man jo ville prist seg lykkelig om hvilken som helst av dem hadde vist interesse.

Poenget er at dette handler om fantasier. Man mener ikke noe vondt med det, fordi det skal så mye til at det blir aktuelt at det skjer noe med den dama.

«Min» skala, derimot, gjelder de damene det er mer sannsynlig at det kan skje noe med. Det kan være dama bak kassa på Rimi, en i klassen din eller på jobben din - altså en helt «vanlig» dame. Her sitter gjerne toppkarakterene litt løsere. En gutt kan fort si at en «vanlig» jente er en 9-er. Men sammenlignet med de aller diggeste i verden, altså på «perfect ten»-skalaen, er hun kanskje bare en 6-er.

Det er derfor en superkjendis med millioner av fans og Gunn fra Toten kan ha samme karakter. De driver liksom ikke med samme idrett.

Så hvis du er en jente og hører en gutt omtale en kjendisdame - som du anser som veldig pen - som en 7-er, så ikke tenk spesielt over det. Føl heller ikke noe press på grunn av det. Den 7-eren er på fantasi-skalaen, og bør derfor ikke tas seriøst.

Følg meg på Twitter her!

Når det gjelder «Min» skala, så er det heller ikke bare utseendet som har betydning. Jeg kan prøve å forklare dette nærmere med et eksempel. En kollega fikk en gang et spørsmål av en annen mannlig kollega om hvem som var de to diggeste damene i verden. Og en av de to jentene han da listet opp var dama hans. Altså, hans egen kjæreste.

Jo, seriøst.

Med all mulig respekt - jeg har ikke sett dama hans engang - men hvis ikke hun er på nivå med Cheryl Cole og Miranda Kerr, er hun ikke topp to i verden.

Men greia er jo at hun er en 10-er i hans øyne. Alt ved henne gjør at hun topper hans skala. For selv om det kanskje ikke virker sånn på det jeg hittil har skrevet, så er gutter opptatt av personlighet.

Hvis en dame viser seg å være kul, snill, smart - og alt det andre man ser etter - så stiger hun veldig raskt på skalaen. Det betyr også at en pen dame som man i utgangspunktet rangerte veldig høyt, kjapt synker på skalaen hvis hun viser seg å være en drittkjerring.

Det skal også sies at når man skjønner at dette er en dame man vil bruke tid på eller hvis det er en dame man kjenner godt, så snakker man ikke om karakterer lenger. Rangering er bare en overfladisk og litt mannssjåvinistisk måte å gi en indikasjon på hva man syns om utseendet til en dame man nettopp har sett eller møtt. Det er i bunn og grunn garderobeprat og guttesnakk, og bør altså ikke tas seriøst.

Men, ja, gutter setter av og til karakterer på damer. Vi mener ikke noe vondt med det. Damer er fantastiske. Men det er sånn vi er skrudd sammen.

Og gutter kommer alltid til å diskutere damer. Men når vi gjør det, så kan det være en fordel å presisere om det er «Min» skala eller «Perfect ten»-skalaen det er snakk om. 

Følg meg gjerne på Facebook!

 

Slik vet du at damer har snakket om deg


Jeg har tidligere nevnt at gutter diskuterer damer på byen. Men det er jo ikke tvil om at damer også diskuterer menn når de er ute. Det er klart de gjør det. Damer observerer og speider de også, de gjør det bare litt med diskré. Og hvis de ser noen de finner interessante, så forteller de det til venninnene sine slik at de også kan betrakte ham og komme med sine synspunkter.

 Og det hender tydeligvis at de av og til kommer fram til hvem av dem som skal «få» mannen hvis han viser interesse.

Det er sikkert flere grunner til det. Det kan for eksempel hende resten av venninnene har type eller at det var en som virkelig likte det hun så, mer enn de andre.

Det kan naturligvis være vanskelig å finne ut om damer har snakket om deg, men noen måter er det. Nå er det kanskje ikke noe spesielt mål i seg selv å finne ut akkurat det, men av og til opplever man visse ting som tilsier at det skjer eller har skjedd. Og det er jo litt moro. Som jeg har nevnt før, er det lite som slår følelsen du får når du vet at en jente syns du ser bra ut.

Du får for eksempel en rimelig solid pekepinn hvis du ser at en jente ser på deg, hvisker noe i øret til venninnen sin, som da også ser på deg. Da er det relativt sikkert at det er deg de har diskutert.

Benytter et par venninner seg av den halvdirekte metoden, kan du også være sikker på at de har sett seg ut deg og snakket om deg før de gjør det.

Det som skjedde meg for ikke altfor lenge siden, gjorde meg også temmelig sikker på at jentegjengen på tre hadde diskutert meg.

Følg Oscar Valle på Instagram: Oscarvalleblogg

Jeg og en kompis satt ved et bord på utestedet. Ved bordet på motsatt side av lokalet satt det tre jenter som alle så temmelig grisebra ut. Det la selvfølgelig vi merke til og vi tittet bort dit støtt og stadig. Jeg fikk imidlertid ikke noe klar bekreftelse på at de så på oss også i løpet av de korte blikkene jeg sendte dem. Det var ikke noen klare forførerblikk fra den kanten, for å si det sånn.

Etter en liten stund så jeg de tre jentene ta med seg tingene sine og forlate bordet. Jeg trodde de dro fra utestedet, og syns det var litt kjipt - uten at det var noen krise.

Etter ytterligere en stund, gikk imidlertid jeg og kompisen min ut på dansegulvet. Da så jeg at de tre jentene fra bordet overfor oss danset ved den andre enden av dansegulvet. Jeg beveget med mot dem og endte opp med å danse rett i nærheten.

Jeg hadde egentlig ikke sett meg ut noen av de tre jentene. Alle tre så omtrent like bra ut. Så det som skjedde da jeg nærmet meg den ene av dem, gjorde meg ikke noe.

Hun jeg gikk mot så nemlig at jeg kom. Da hun var sikker på at det var de jeg prøvde å komme i kontakt med, tok hun umiddelbart tak i armen på den ene venninnen sin - om på det tidspunktet sto motsatt vei - og dro henne mot meg. Den andre venninnen så også dette, og hjalp til med å dytte den tredje jenta mot meg.

Så da sto vi der, ansikt mot ansikt, begge to litt overrasket. Jeg strakk fram hånda og hilste, og da var tralten i gang. Jeg syns hun som ble dyttet mot meg så veldig bra ut, så jeg var ikke akkurat misfornøyd.

Jeg tolket altså det som skjedde som at jentene hadde snakket om meg da de satt på bordet overfor oss, og at det var hun som ble dyttet på meg som hadde vist mest interesse.

Så for å komme tilbake til poenget: Når jenter dytter venninnen sin på deg når de ser du kommer, så er det en rimelig solid indikasjon på at de har snakket om deg.

Og det er jo ikke akkurat en smell for selvtilliten.

Lik Oscar Valle her!

Følg Oscar Valle på Twitter!

Da jentene «testet» meg

Lawo Terrasse.

Folk kan si hva de vil, men det er forskjell på hva gutter kan gjøre og hva jenter kan gjøre. Damer kan finne på å gjøre mange ting som hadde ført til ramaskrik om menn hadde gjort det samme.

Og ja, jeg er klar over at det går begge veier. Men mye av poenget med denne bloggen er å belyse at jenter også kan oppføre seg rart på byen, så derfor understreker jeg det poenget.

En gang møtte jeg noen venner på Lawo Terasse. En av kompisene mine hadde med seg en dame han holdt litt på med den gangen. Vi kaller henne «Karoline». Og hun hadde med seg en venninne.

Litt utpå kvelden, da alkoholinntaket hadde blitt litt høyere, skjedde det noe rart.

Følg Oscar Valle på Instagram: Oscarvalleblogg

Det hadde blitt tydelig at venninna til «Karoline» var singel. Antakeligvis hadde de ikke funnet noen som venninna syns var interessant blant de andre guttene på utestedet, så nå var turen kommet til meg.

«Karoline» kom bort til meg. Uten å si noe begynte hun å stryke meg på kinnet. Venninna fulgte like bak, og gjorde snart det samme. Det var tydelig at de skulle sjekke skjeggveksten min.

Så da sto jeg der mens to jenter befølte ansiktet mitt. Det er jo ikke akkurat hverdagskost, så jeg klarte ikke reagere med noe annet enn å ha et rart uttrykk i ansiktet.

Etter å ha sjekket skjeggveksten, begynte «Karoline» å kneppe opp skjorten min. Hun tok opp knapp to og tre fra toppen slik at det ble stor nok åpning. Deretter tok hun hånden under skjorta og kjente på brystet mitt. Det er verdt å nevne at dette var første gang jeg møtte «Karoline», så vi hadde ikke akkurat snakket mye sammen før dette skjedde.  

Jeg ble litt satt ut, og så mest rundt meg for å se om det var noen andre som fikk med seg denne bisarre greia. «Karoline» ga venninna et blikk som indikerte at det hun fant ut var ok. Etter de hadde snakket litt, lente «Karoline» seg mot meg.

«Du må la skjegget ditt vokse i to uker» sa hun med et lite smil rundt munnen.

Følg Oscar Valle på Twitter!

Jeg så spørrende på henne.

«Hvorfor må jeg det?»

«Hun trenger en som er en ordentlig mannemann, skjønner du» sa «Karoline» og nikket bort mot venninna.

Da ble jeg bare oppgitt.

Først og fremst, tror alle jenter at hvis en dame er interessert i en gutt, så vil han automatisk gjøre alt for å få henne? Jeg syns venninna var søt, men jeg hadde jo aldri latt skjegget mitt vokse i to uker kun for at hun skulle bli interessert.

Hvis en dame ikke er interessert i det utseendet jeg er komfortabel med, får det så være. Jeg kunne jo hatt lengre skjegg, men det har jeg valgt å ikke ha, og jeg forandrer faen ikke måten jeg er på fordi det øker muligheten for å få en random dame.

Jeg skjønner jo at «Karoline» og venninna antakeligvis gjorde det med et glimt i øyet, og jeg var ikke akkurat langsint, selv om jeg ble litt furt med en gang. Men seriøst, tenk hvis det var andre veien.

Tenk hvis jeg hadde gått bort til en dame og begynt å ta og føle på henne, før jeg for eksempel hadde konkludert med at hun måtte farge håret sitt brunt. Eller verre, at jeg hadde sagt til henne at hun måtte skaffe seg større pupper. Da hadde det jo blitt skriking, gråting og gjerne noen slag. Det hadde blitt et kaos uten like. 

Så det jeg vil fram til: Damer gjør også mye rart, og slipper ofte lett unna med det. 

Følg Oscar Valle her for flere historier, bilder og videoer!

Slik var gårsdagens bytur

Ikke lett å ta bilder når du er ute. Men dette ble tatt før det ble virkelig fullt på utestedet. 

Under gårsdagens bytur valgte jeg å prøve noe nytt. Jeg fant ut at jeg skulle live-tvitre byturen. Dermed fikk mine (enormt mange) følgere på Twitter servert en rekke tweets om hvordan kvelden utviklet seg. 

For de som er interessert, har jeg valgt å samle twittermeldingene  - og legge til noen ytterligere forklaringen. Antakeligvis blir dette noe jeg kommer til å gjenta med jevne mellomrom, spesielt hvis det tas godt imot. 

Kvelden startet på vorse: 

Da klokken nærmet seg 23, måtte vi snart bestemme oss. 

 Det endte opp med at vi valgte å dra til Solli Plass denne gangen. Taxituren ble som vanlig livlig. 

Spenningen var naturligvis stor da vi tok kortleken. Men det gikk bra for min del. 

Det var litt kø der da vi kom, og da var det noen som dro opp det å kjøpe bord som et alternativ. 

Det endte altså med at vi kjøpte bord. Vi var fire stykker som hadde dratt litt tidligere, og vi betalte 1000 kroner per person for bordet. Da får man jo også drikke for 1000 kroner. Det er også et par kelnere - eller vertinner vil dem kanskje bli kalt - som tar bestillinger slik at man slipper å brøyte seg fram i barkøen. 

Det var ikke veldig mye folk der i starten, og jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk, men heldigvis tok det seg opp. 

Som jeg har skrevet om før, så er jeg rimelig glad i den første delen av byturen, spesielt når forførerblikkene kommer, som det jo bare blir flere av når man har bord. 

Jeg tok også mine forhåndsregler

 Ikke lenge etter dukket første feil opp. 

Men poenget i tweeten kommer fortsatt fram. I går var det absolutt verdt å kjøpe bord. Bruker jo uansett ikke mye under 1000 kroner på byen uansett, og når det ble så fullt på utestedet som det ble, så var det veldig deilig å ha et avsperret område der man kunne sitte.

I tillegg får man god oversikt og ser litt artige ting. 

Men det ble en del folk på bord-området også etter hvert. 

Det var litt ymse musikk der. I starten spilte de en del eldre hits. Sånn fra tiden rundt 2007. Ble nesten litt nostalgisk. Og så kom det en periode der de spilte hip hop-bangere. 

Men etter hvert gikk de tilbake til å spille sånne sære, litt halvkjente house-varianter. Jeg skjønner seriøst ikke hvorfor ikke utestedene spiller mer slagere. Da snakker jeg ikke om Ole Ivars eller 80-tallsmusikk, men kule, kjente sanger som skaper stemning. Gjerne hip hop-sanger. Men det skal jeg klage mer om i et senere innlegg. 

Snart ble det tydelig at folk begynte å komme i form. 

Det så lite sjukt ut. De sto på dansegulvet, og dama danset seg nedover - en slags twerke-variant. Men da hun var midtveis stoppet hun opp og sto med ansiktet mot skrittet hans i flere sekunder. Jævlig weird å observere. Men så ikke ut som Pilgaard hadde veldig mye imot det. 

Da var klokka halv to. Og da ble de ikke akkurat like hyppige oppdateringer. Rart, det der. 

I siste tweet for kvelden, så refererte jeg til noen tweets om en jentegjeng som vi senere kom i kontakt med. De twittermeldingene klarte jeg imidlertid å slette. Men uansett, hyggelig avslutning på kvelden. 

Følg Oscar Valle på Twitter her!

Følg Oscar Valle på Instagram: Oscarvalleblogg

Lik Oscar Valle på Facebook!

hits