hits

Derfor hater jeg karaoke

30.12.2017 - 21:19 10 kommentarer

For en stund siden havnet jeg tilfeldigvis på en karaokebar. Jeg har aldri hatt noe spesielt godt forhold til karaoke, og den opplevelsen bare bekreftet at det er noe jeg misliker sterkt.

Jeg skjønner nemlig ikke hva som er gøy med det. Jeg skjønner det virkelig ikke, spesielt når det er snakk om en karaokebar - der karaoken er stedets hovedingrediens. 

Jeg fatter ikke at det er gøy å se på personer med et merkverdig eksponeringsbehov stå på en dårlig opplyst scene mens de gauler ut noe som ligner mer på et dyrs parringrop enn noen som helst sang.

Det er så langt unna god underholdning som du får det, i mine øyne. Jeg er generelt ikke fan av underholdning når jeg er ute, men hvis det dukker opp bør det i det minste enten være imponerende eller morsomt. Karaoke er ingen av delene.

Les også: Problemet med å ha for mange damer å velge mellom

Det er noe med den «se på meg, jeg er helt supercrazy og ikke redd for å drite meg ut»-greia som byr meg imot, spesielt når den så organisert som karaoke er. Det er litt samme grunn til at det knyter seg i magen min når jeg ser noen dukker opp i et eller annet ekstremt kostyme blant folkemengder - enten det er på festival, utesteder eller bare midt i gata.

Slik utkledning er et så åpenbart rop om oppmerksomhet og en måte å vise at man er så fryktelig komfortabel med selv at det i mine øyne bare blir påtatt og flaut.

Det er litt som når du tar «morsomme» dansetrinn på dansegulvet. Det er kanskje gøy når du er på fylla for første gang som 16-åring, men etter blir det liksom mest pinlig.

Men når det gjelder karaoke, er det faktisk et par settinger jeg kan forstå hvorfor det gjøres. Det finnes visstnok karaoke-spill der du får poeng etter hvor godt du klarer å følge tonen, eller noe sånn. Og da skjønner jeg at folk gjør det, da er det jo et konkurranseelement inne i bildet.

Les også: Derfor liker ikke jeg å bli sjekket opp tidlig på kvelden

Men når det er snakk om å være på karaokebar der «syngingen» er det eneste elementet, så skjønner jeg mindre - bortsett fra hvis du er grisegod til å synge. Og da snakker jeg ikke om de som bare er litt bra, som har en litt over gjennomsnittet god stemme, men som aldri hadde kommet gjennom første audition på Idol.

Jeg snakker om de som er en del hakk over det igjen. Hadde jeg hatt en kanonstemme, så hadde jeg nok likt karaoke. Da imponerer man jo alle. Da er man best, og alle liker jo å være best.

Men bortsett fra de settingene, ser jeg ikke poenget. Og den største grunnen er at jeg absolutt ikke syns karaoke er morsomt. Det er ikke noe gøy å se på noen synge dårlige sanger falskt, mens vennegjengen i hjørnet bare tar helt av.

«Sjekk Knut-Ronny, a! Synger Like A Virgin, liksom. Får ikke en mer sinnssyk fyr, ass!»

Jeg syns også varianten der venner leier et rom, så det bare er hverandre man synger til, er helt forferdelig. Jeg er klar over at vennene mine ikke kan synge, jeg. Det er det jo et fåtall som kan. Og når de ikke kan synge, prøver folk å kompensere for dette ved å ta noen teite dansetrinn eller være sykt utagerende, og det er bare utrolig pinlig. Det blir påtatt, ikke morsomt i det hele tatt og bare ubehagelig å se på.

Jeg har jo sett en del snaps fra folk som har leid slike rom som vorspiel eller på byen, og det knyter seg i magen hver gang. Jeg klarer ikke å fatte hva som er greia. Det ser så lite morsomt ut, og ser i mine øyne heller mer ut som helvete på jord. 

Portrait of happy friends singing in microphone in the karaoke bar
Se på detta. 

Jeg har jo faktisk prøvd karaoke et par ganger. Det var riktignok veldig lenge siden og jeg var selvfølgelig dritings og sto med noen venner, men jeg fant ikke fascinasjonen med det likevel. Og det handler ikke om at jeg ikke kan drite meg ut. Det har jeg gjort nok ganger på fylla. Men akkurat karaoke syns jeg bare er en elendig form for humor.

Det er litt som hvis du ser på TV med noen venner, så dukker det opp en ape på skjermen, så er det en eller annen klovn som utbryter: «ER'E BROREN DIN, ELLE!?». Ikke bare er det lite morsomt, men det er så sjukt uoriginalt i tillegg.

Og at karaoke er en utrolig lav form for underholdning er én ting, men det er jo faktisk også en usosial setting. Å snakke med hverandre og andre mens man hører på god musikk er jo blant hovedgrunnene til å dra ut.

Men når man er på karaokebar, snakker man ikke med hverandre fordi den høye lyden gjør at alt fokus er på det elendige greiene som skjer på scenen. Og mellom sangene blir samtalen som oftest begrenset til at alle drar fram sin indre Simon Cowell, før nestemann med mikrofonen i hånda drar fram en sang som potensielt kunne være et godt bidrag til kvelden, men som blir fullstendig drept fordi vedkommende er helt evneveik når det gjelder sang. Og de få lyspunktene som kommer, når noen faktisk kan synge, klarer virkelig ikke å gjøre opp for alt annet ræl man blir servert - spesielt når dette blir krydret med pinlige dansetrinn og andre forsøk på å underholde. Forsøk som som ikke finnes morsomme.

Jeg klarer altså ikke å finne mange positive sider ved å dra på karaokebar, knapt noen. Men jeg har jo registrert at det er mange som liker det, og det må de jo få lov til, men jeg skjønner ikke hvorfor. Et sted der man ikke snakker med hverandre og musikken blir helt ødelagt, er ikke et sted jeg foretrekker å dra - i hvert fall ikke når grunnen til dette er mer pinlig og ubehagelig enn morsom.

Les også: 37 ting som «alltid» skjer på vorspiel
Les også: Det verste spørsmålet du kan få på byen

10 kommentarer

Pe

30.12.2017 kl.23:17

Når Elvis var på det siste året, gikk følget på en bar der det var Elvis competition. Alle i gruppen til Elvis som var nedsnødd med dop og tabletter, gikk motvillig med på å opptre. Etter at konkurransen var over kom Elvis på tredjeplass. Når jeg går på karaokebar har jeg med bare syngedamer som slår ut alle amatører. Defor liker jeg karaokebarer.

Simon Cowell

31.12.2017 kl.04:06

Pe: "Når Elvis var på det siste året" ... DA! Da Elvis var på det siste året...

Å.da

31.12.2017 kl.04:13

Så får du mene hva du vil, men det var mange ord om en liten sak.
Ikke viktig for verden, ikke viktig for meg -og kanskje heller ikke så for deg, om du ikke har alternative motiver med denne publiseringen.
Så hvorfor så mange ord om ingenting?
Toleranse innebærer mye, -også å akseptere at andre kan gjøre noe du selv ikke liker.
Hallo: vær snill å slette denne idioti og finn på noe annet, jeg orket ikke engang å lese det hele, selv om jeg selv absolutt ikke er en tilhenger av dette fenomenet med karaoke.

puge

31.12.2017 kl.06:27

Dusteinnlegg fra Oscar Balle! HA!

Kidz

31.12.2017 kl.07:13

Hehe bloggeren av dette innlegget kan umulig være eldre en tidlig 20 åra, gled deg til du blir voksen "Oskar" Det lyser usikkerhet dårlig gjemt bak en "jeg er bedre enn" attitude. Med åra bryr du deg ikke hva andre synes eller mener om deg. Hilsen en på 45 som var som deg engang for mange år siden:)

G

31.12.2017 kl.08:56

Oskar Valle, da liker du ve heller ikke The Voice på TV? Jeg oppfatter det programmet som glorifisert karaoke

Gunnar Bue

31.12.2017 kl.09:23

Du kan være enig eller ikke. Forfatteren har skrevet om noe som han er opptatt av på sin egen private side.

Dessuten er dette skrevet i kåseri-format. Det er ment å underholde leseren (altså den som frivillig klikker inn på siden), og samtidig formidle noe som man har på hjertet. Jeg er kun delvis enig i det han skriver, og jeg ble i hvert fall underholdt.

Av samme grunn går man på standup-show. Komikeren tar opp noe han er opptatt av og bruker 5 minutter på å snakke om noe han hater på en morsom måte ("What's the deal with clowns?").

Om han er i 20-årene, skal han få slippe å vente til han blir 45 med å si hva han mener.

Han kunne sagt hva han mente om karaoke med én setning. Men i stedet ble jeg underholdt i 5 minutter (kommentaren om apekatten på TV gjorde dagen min!).

Hilsen 45-åring.

Oscar Valle

01.01.2018 kl.12:24

Gunnar Bue: Takk, Gunnar! Bra du forstod at dette ikke burde tas gravalvorlig. Ikke alle som forstod det, ser jeg.

Christina

31.12.2017 kl.12:50

Der var du tilbake. Jeg bare MÅ lese det du skriver, selv om det "knyter seg" i magen min. Det er et stort mysterium hvor gammel - eller ung du er. Alt du skriver er så grunt, naivt og kunnskapsløst. Du høres alltid ut som en førstereis på byen i Oslo.

Jente 22

01.01.2018 kl.17:16

Hei! Er du på Tinder, eller finner man deg kun på byen?

Skriv en ny kommentar