Walk of Shame: Det blir ikke verre enn 18. mai

18.05.2015 - 14:12 14 kommentarer

Det er mulig ikke akkurat dette er en walk of shame, men å gjennomføre en i bunad
eller dress, er ikke veldig moro (Foto: Instagram).

Walk of shame er et merkelig fenomen. Det er ganske artig når man observere det. Det er vanskelig å ikke trekke på smilebåndet når man ser en lutrygget stakkar med et ansikt som skriker etter søvn og har gårsdagens festklær kastet på seg.

 Det er imidlertid ikke like artig når det er du selv som foretar den famøse gåturen. Og jeg skjønner at spesielt jenter ikke syns det er veldig gøy. For dem er det jo ofte så grusomt åpenbart hva som er greia. Håret er bustete, sminken er ute av kontroll, og de har gjerne på seg en trang kjole og høye hæler - enten på beina eller i hånda. Da er det liksom ikke så mye tvil om at vedkommende ikke har sovet hjemme den natta.

Det er det jo for så vidt ikke noe galt i. Jenter har da lov til å gjøre det de ønsker, og bør ikke bli dømt på noen som helst måte av den grunn. Det trenger jo heller ikke å vært sex inne i bildet. Kanskje har det ikke skjedd noe den natta. Det kan ha vært kjæresten hun sov hos eller til og med hos en venninne.

Men når man går hjem med håret til alle kanter og i gårsdagens festklær, så blir det umiddelbart koblet til et one night stand - selv om ikke det nødvendigvis er tilfellet. Og one night stands har fortsatt en del skam forbundet med seg, spesielt for jenter, dessverre. Derfor skjønner jeg at de ikke akkurat liker walk of shame, og sørger for å holde blikket plantet i asfalten. Man blir dømt uansett hva som er situasjonen.

Det gjelder for så vidt også for gutter som åpenbart foretar en walk of shame, men for dem er det litt annerledes. Det er liksom ikke mange gutter som kobler ordet skam med det å ha sex, og derfor bryr man seg ikke like mye om folk skjønner at man er midt i en walk of shame. Noen vil nok til og med kalle det walk of fame.

For min del, er det en mellomting. Jeg syns ikke det er veldig fett å vandre hjem i penskjorta en søndag morgen og se at folk ser på meg og smiler. Da er jeg ikke like rak i ryggen og fast i blikket som jeg vanligvis er. Og hvis jeg valgte å dra ut i t-skjorte, så priser jeg meg lykkelig over det. Men det er heller ikke noe krise. Man kan liksom ikke bry seg altfor mye om hva folk tror og mener. I tillegg prøver jeg å se humoren i sitasjonen, og trekker ofte på smilebåndet selv.

Det er imidlertid én dag walk of shame er helt krise, og det er 18. mai. Når man foretar en walk of shame i bunad - i nasjonaldrakten - da kommer man seg liksom ikke unna. Det er jo mulig å kamuflere walk of shame litt etter en vanlig kveld. Man kan fikse håret, jenter kan fikse sminken, kanskje har de noen klesplagg eller andre sko i en veske. Det trenger ikke å skrike ut at man ikke har sovet hjemme.

Men når du går i en jævla bunad, dagen etter en av Norges største festdager, så er det vanskelig å gjemme seg.  Det er jo ikke akkurat sånn at en bunad glir knirkefritt inn i landskapet heller. Du skiller deg kraftig ut, alle ser på deg og du vet at absolutt alle tenker du har hatt et one night stand. Går man sammen med noen og ser en gå hjem i bunad 18. mai, så peker man og kommenterer: «Se der! Walk of shame». Det må være helt jævlig, fordi du vet hva alle tenker. Men det er jo ustyrtelig festlig å observere.

Jeg har faktisk på mange måter vært med på en bunad-walk of shame. Hun som hadde blitt med meg hjem fortalte at hun var så tørst at hun måtte kjøpe seg noe å drikke. Og hun hadde jo ikke noe annet å ha på seg enn bunaden.

Jeg husker ikke hvorfor hun ikke bare lånte noen klær av meg. Vi skulle jo tilbake igjen - klokka var ikke mer enn litt over åtte. Men det endte i hvert fall med at hun hadde på seg bunaden da vi trasket ned til kiosken.

Selv om det var tidlig, var det likevel folk i gatene. Og de tittet selvfølgelig. Det gjorde de også inne i de to kioskene vi var innom (de hadde ikke det hun ville ha i den første). Heldigvis var jenta ganske likegyldig og brydde seg ikke om at folk så på henne og tenkte det de tenkte. Jeg syns jo dette var ordentlig moro, og holdt på å flire meg fillete av alle blikkene og smilene til folk som la merke til den bunadskledde, trøtte dama. Men jeg var også griseglad for at det ikke var jeg som gikk rundt i bunad.

Det skal sies at walk of shame 18. mai ikke er en piknik for menn heller. Man blir ganske fort avslørt når man går i en skitten dress, pensko og har slipset i lomma. Da kaster man seg helst rimelig fort i en taxi. 

I USA er det vel lite som slår en Halloween-walk of shame. I Norge er imidlertid walk of shame 18. mai den absolutt verste. 

Walk of shame er en uansett merkelig greie. Det er jo i utgangspunktet ikke noe å skamme seg over, og det er egentlig bare et bevis på at vedkommende mest sannsynlig har hatt en bra kveld. Men det er altså det det er så sterkt koblet opp mot one night stand, som gjør det så jævlig for mange. Uansett hva som er tilfellet, så føler du at alle tenker at der går en som hadde sex i natt. Man er på utstilling, noe som ikke er så moro - i hvert fall ikke for en selv. 

Følg meg gjerne på Instagram: oscarvalleblogg

14 kommentarer

Truls

18.05.2015 kl.17:57

Digger walk of shame!

humrende tilskuer

18.05.2015 kl.22:49

Jeg må bare spørre..

Bor du bak en gravlund? :)

Mipmip

18.05.2015 kl.23:15

Så walk of shame rundt 19:00 idag. Var ei dame i bunad. Virka veldig som hu hastet hjemover og gjemte fjeset sitt. Så mye til siden og ga oss bare ett raskt blikk.

Bård H

19.05.2015 kl.01:32

Du er gutt og lånte henne ei damebunad?

Eller er det bare artikkelen som er altfor lang til å gidde å konsentrere seg om...

Tom

19.05.2015 kl.02:56

Walk of shame er et rimelig pussig fenomen. Ikke rent sjelden jeg har kjent på den noiaen spaserende oppover Grunerløkka med blikket låst fast i skoene.Selv om jeg egentlig ser nesten akkurat lik ut til hverdags.

Aller verst er det på sommeren for da går man alltid forbi eller gjennom en park fylt til randen av duggfriske skravlende mennesker. Da kommer gjerne den snikende følelsen at de aller fleste av de som sitter i parken har for lengst identifisert deg og peker og ler.

For jeg har også flere ganger vært han som sitter i parken en søndag og spotter en "walk of shame" og gjort alle rundt meg oppmerksom på det så vi alle kan ta del i moroa.

Jon

19.05.2015 kl.06:10

Walk of shame er uansett bedre enn ikke walk of shame!

Detheterikke

19.05.2015 kl.15:32

Walk of shame, men Stride of Pride!

ella81

19.05.2015 kl.16:09

ELSKER å observere w-o-s på mine tidlige lørdags-joggerunder! Jeg blir glad av det!

Rere

19.05.2015 kl.21:11

Walk of shame, 18. Mai i bunad på vei ned fra Garderleiren er det beste!!😀

Sverdkamp

20.05.2015 kl.00:58

Som en skrev over: Stride of Pride! Har aldri gjort noe annet enn å smile bredt på en såkalt walk of shame. Null skam over det.

Men når det gjelder 17. mai, så har jeg for tradisjon å bytte ut bunaden med noe mer komfortabelt før kvelden. Er ikke oppmerksomheten dagen etter som er kjipt, men heller at bunad er rett og slett fryktelig upraktisk til visse situasjoner - spesielt om de potensielt kan ende i en one night stand. Masse kroker og hemper og søljer og faenskap... nei uff, det ille nok når jeg er edru.

Linn Therese

20.05.2015 kl.11:46

Av og til får jeg litt dårlig samvittighet av å lese bloggen din. Du skjønner, jeg har blogg selv også, og vet hvor demotiverende og kjedelig det er å skrive lange innlegg, ta gode bilder og rett og slett bruke masse tid på bloggen uten at du føler du får noe igjen for det. Det å se at lesertallet er ganske OK, mens bare en liten brøkdel legger igjen kommentarer. DET er kjedelig det.

Jeg satt å tenkte over detta da jeg leste nå, og så fikk det meg til å tenke over hvor mye du egentlig fortjener å få igjen ettersom at bloggen din faktisk er ganske bra. Det gjør litt vondt å se at du ikke får så mange kommentarer som du fortjener egentlig. Derfor håper jeg denne kommentaren kan hjelpe litt på motivasjonen :-)

Du virker som ei kjempe hyggelig jente som er utrolig sterk på fysisk og psykisk, men samtidig har du også bena godt plantet på jorda. Du er også kjempe pen, og jeg ville lett blitt bedre kjent med deg om jeg kunne fått muligheten :-) Håper du får en kjempe fin onsdag, og at du står på videre med bloggingen - for dette er noe du virkelig får til.

Ellers vil jeg tipse deg om (dette er altså ikke reklame, men jeg vil tipse deg om det fordi jeg synes du fortjener det) det annet siste innlegget mitt der gir jeg bort en helt gratis kjole som jeg kjøpte på nelly! Gi beskjed i innlegget mitt hvis du vil ha den :)

20.05.2015 kl.13:05

hvis hun var så tørst, hvorfor gav du henne ikke bare noe å drikke? dere var tross alt hjemme hos deg? haha noen ganger tror jeg du finner på historiene dine

Oscar Valle

28.05.2015 kl.21:56

Linn Therese: Takk, Linn Therese! Det er viktig for meg å å framstå som en hyggelig jente! Kult at du også syns silhuetten som jeg bruker for å skjule min egen identitet er pen.

Skulle gjerne hatt den kjolen. Men siden jeg er en mann som er nesten 1, 90 m høy, så tror jeg ikke den passer min stil.

Takk for at du kommenterer!

Oscar Valle

28.05.2015 kl.22:06

Anonym: Hun ville ha noe annet enn vann. Når du er fyllesjuk, så får du jo noen cravings. Hun kom tilbake med tre flasker, for å si det sånn. Jeg finner faktisk ikke på det jeg skriver.

Skriv en ny kommentar

hits